Kategori:Norske kuraser. Fra , den frie encyklopedi. Hopp til: navigasjon, søk. Sider i kategorien Norske kuraser. Under vises av totalt sider som befinner seg i denne kategorien.
Rødt trønder- og målselvfe. Sidet trønder- og nordlandsfe. Kuraser , kvegraser, storferaser eller tamferaser er en måte å kategorisere kyr på utfra egenskaper eller avstamning. Da de genetiske forskjellene mellom dyr er flytende, vil alltid definisjon av rase ha et noe omtrentlig preg, og kan ikke defineres som eksakt vitenskap. For enkelte raser defineres særskilte kjennetegn med . Blant disse finner vi Sida trønder- og nordlandsfe, Vestlandsk raukolle, Østlandsk raukolle, Dølafe, Telemarksfe og Vestlandsk fjordfe.
Seks gamle norske storferaser blir tatt vare på. Her kan du lese mer om rasene, deres utbredelse og om bevaringssituasjonen i dag.
Kjøtt av gamle storfèraser smaker best? Våre gamle storferaser vokser saktere, men har finere og tynnere muskelfibre. Det kan være grunnen til at mange opplever at de gamle rasene har bedre kjøttkvalitet enn dyr av moderne raser som vokser raskt. Krisen over for gamle norske kuraser. Telemarkskua og gamle norske kuraser står i fare for å bli utrydda.
Kjemper for de gamle kurasene. Ola Hammer Langleite er en idealist som valgte satse på gamle kuraser for ti år siden. I dag er han leder i Urfe som leverer kjøtt til restauranter, fra 1gårder over hele landet. Med regjeringens omfordelingspolitikk i landbruket, kan det bli vanskeligere å drive innenfor . Jønsberg videregående skole. Anna Rehnberg i genressursutvalget på Ås tar for seg bevaringsarbeidet og de gamle rasene, det blir mønstring med telemarksfe, østlandsk rødkolle, jarlsbergfe, sidet trønder og nordlandsfe . Det er lett å tenke seg at de tradisjonelle husdyrrasene utgjør noe urnorsk og veldig gammelt , men slik er det ikke.
Dette er litt viktig å være klar over at dette ikke er raser som vi har hatt siden steinalderen, sier Sæther. I virkeligheten er ingen av de norske husdyrrasene eldre enn vel 1år. Det var nemlig først midt på . Pilene peker oppover for de truede, norske kurasene.
Forbrukerne vil ha kjøttet. Kvalitetsegenskapene til melk og melkekomponenter fra gamle norske eller nordiske kurasene er aldri tidligere blitt undersøkt. Nå skal disse dokumenteres. For Anne Saglien, bosatt i Kvam i Gudbrandsdalen, er det gamle kuraser som vekker de sterkeste følelsene. I særdeleshet er det dølafe som får hjertet til å banke.
Er det forskjeller i beitepreferanser mellom ” gamle ” og ”moderne” kuraser ? Karlsson har også brukt spekemat av urfe når han har satt sammen norsk speketallerken. Norge, og i Härjedalen, Sverige. Nå er han glad for at bøndene kan levere fast til restauranten hans. Organisert husdyravl i retning af det som man kjenner i dag, har sin oprinnelse i det 17. Om sommeren driver gården med stølsdrift i Torbudalen i Sunndal kommune.
Stein Brubæk driver med både ku og geit, og melka fra dyrene blir videreforedla enten på garden eller på setra. Disse rasene er godt tilpasset til å utnytte . Glemt er de gamle , norske kurasene som dannet grunnlaget for dette. De fleste av disse rasene står nå på rød liste, og det genetiske grunnlaget kan snart være tapt for alltid.