Brunjordsprofil

Profilet består av et lag mold over mineraljorda. Den jevne overgangen mellom . Jorda er homogen og lett på grunn av stor biologisk aktivitet av mark og andre organismer. Dette gir et godt grunnlag for plantevekst, og artsrikdommen blir stor. Tendensen til å utvikle brunjordsprofil er sterkere ved høye temperaturer, mens tendensen til å utvikle podsol er sterkere ved lave temperaturer. Det dannes da feit og fin mol som kalles for brunjord.

Meitemarken trives godt og blir stor og feit i brunjorda. Her ser du et brunjordsprofil. Brunjorda er næringsrik og er fin som blomsterjord.

Legg merke til at det ikke er noen skarpa skiller i dette profilet. Vad är Biotoper för någonting? Exempel på biotop är: insjö, lövskog, äng osv.

En biotop är en biologisk term för en typ av omgivning, med naturliga gränser, där vissa växt – eller djursamhällen hör . Bladfall fra de fleste edelløvtrærne gir en næringsrik humus med basisk eller nøytral reaksjon. Sammen med aktiviteten til meitemark og mikroorganismer fører dette til dannelse av næringsrikt jordsmonn og brunjordsprofil. En unntagelse er eike- og bøkeskoger der jordsmonnet kan bli surt med podsolprofil. Det typiske brunjordsprofil findes på kalkholdigt moræneler og er karakteriseret ve at A- og B-horisonterne er svagt udviklet. Oftest er der kun sket en svag udvaskning afkalk (CaCO,) fra den øverste del af profilet.

Som følge heraf er pH nær overfladen svagt sur til neutral, . Derfor kan det være vanskelig å peke ut dominerende arter, men en god del arter kan være ganske vanlige. Jordsmonnet er forholdsvis næringsrikt, med godt omdannet råhumus eller mold. Jordprofilen vil være en blanding mellom podsol- og brunjordsprofil. Podsol förekommer i kalltempererade, fuktiga klimat, oftast i barrskogsmiljö, bl. Europa, i norra Asien och i Canada.

Allmän beskrivning: Företrädesvis pä lerjordar med brunjordsprofil (luvisol). Podsol är Sveriges vanligaste jordmån och utgör ca av ytan. Vintermilt klimat (Jylland), örtinslag som huvudtypen men med starkt inslag av arter med subatlantisk utbredning. Arter: (Dxdominant) som huvudtypen men dessutom: . Næringsfattige jorde med enkeltkornstruktur er især i områder med rigelig nedbør tydeligt lagdelte (figur 3-24) og kaldes morjorde.

Dette såkaldte morlag, som jordtypen har fået navn efter, består . L: Førne, O: mor, A : san Bh: udfældninger, C: geologisk udgangsmateriale, Ah: muld. A) morjord: podzolprofil fra en sandet strandvold på Knudshoved Odde, B) muldjord: brunjordsprofil fra en grusgrav i en moræ- nebakke på Nekselø. Grå orm i sommerdiapause. Fra Steinora finnes det mange bilder – samt noen tekster der elevene har fortalt om hva de gjorde på overnattingsturen.

Delingen langs økoklinen kalkinnhold (KA) i trinn kalkattig . Typen kan være relativt artsfattig, og en klassisk skilleart fra fattigere typer er rødflangre. Forekommer på kalkrik berggrunn, ulike eksposisjons- og helningsforhold og et jordsmonn kjennetegnet av et brunjordsprofil og som holder en relativt stabil fuktighet. På kalkrik grunn med tjukt humuslag erstattes kalklågurtskogen av . De sure bestanddelene vaskes ned i jorda med regnvannet som i selv selv er surt. Siden jorda inneholder lite kalsium blir mulighetene for nøytralisering liten. Prøvestikk 9: fragment av flint.

Funnplassen er et lite, flatt N-S-orientert platå, med brunjordsprofil i grunnen. Det er mest selje, men også en del rogn, bjørk, gran og litt hegg. Under den luneste hammeren .