Slåmaskin 1800 tallet

Den første landbruksmaskinen som kom til Norge var slåmaskinen. I tykk eng gjorde slåtteapparatet bedre arbeid enn vanlig slåmaskin fordi knivhastigheten kunne reguleres. I bakker tok traktor med slåtte – apparat seg fram til største . Bruksdelingen førte til at et gårdsbruk etter hvert besto av mange små og atskilte jordteiger.

Bufret Lignende French School (19th century) Vaccination against smallpox, c. Blant de viktigste var både nye.

Bedre husdyrraser og ny teknologi som slåmaskiner , treskeverk og potetopptakere gjorde jordbruket mer effektivt. Temaet handler om de sosiale forskjellene på bygda og de forskjellige gruppenes levekår. På 60-tallet begynte også den mekaniske slåmaskinen å bre seg på landsbygda og forenklet arbeidet med høyonna kraftig.

Slåmaskin , såmaskin og hesterive overtok for muskelkraften. Den er laget på en fabrikk, men Ole Morten vet ikke hvor den er laget. Det er en stor fare for å bli skadet. Denne plogen er ikke brukt siden – tallet.

Den ble nok brukt på tallet. Den har en kraftoverføringsaksling.

Det ble en interessant opplevelse. Ljåen ble tatt i bruk på Posletta ca 4år f. Nye maskiner som treskeverk, slåmaskin , såmaskin og gjødselspreder ble tatt i bruk. Sannsynligvis har svart- og. Om slåmaskinen teknisk var en stor og revolusjonerende nyhet, fikk den ikke øyeblikkelig gjennomslagskraft i Selbu. I tillegg har fem hvalarter blitt utrydningstruet.

En brynestokk er en liten beholder som brynet ble båret i under slåtten. Det var et tungt arbei derfor måtte ljåen kvesses med jevne mellomrom. Da var det praktisk å ha brynet nært for hånden i den vannfylte brynestokken . Kapittel 2: Ljå, ljåbladet og kort om sigd.

Overgang fra ljå til slåmaskin , og tilbake til ljå? Formålet med nettsida slaattekurs. Som ellers i Europa begynte det med produksjon av billige bomullsklær.

Tekniske hjelpemidler som såmaskin, slåmaskin og dampdrevne treskeverk gjorde behovet for arbeidskraft på gårdene mindre. Folk flyttet fra bygdene og inn til en tilværelse som industriarbeidere i . Siden slåtten i år kom til å bli mere omfattende ble det kjøpt en større slåmaskin med venderive. Den nye maskinen har fungert utmerket og venderiva har spart oss for mye raking.

Nå er slåtten over for i år, det er kun igjen et mindre område ved husene. Dette skal ungdommene i Farmen Bredek slå under .

Slåtten kunne dermed gjennomføres mye raskere enn før, og man begynte også å slå gresset tidligere på sommeren. Arbeidsfellesskapet og . Bedre ploger og slåmaskiner gjorde arbeidet lettere og mer effektivt. Men når det var valg stemte. Sentralt var overgang frå sjølvbergingshushald til pengehushald. Slik vart det òg slutt på utslåttene.

Ljåslått på Beitlandet i Stjørdal og gammeldags slåttonn i Nilsenget på Namdalseid med hester for slåmaskin og sleperive.