For det første, er det etisk akseptabelt å risikere utilsiktet endring i kimbanen, altså endringer av det arvestoffet som overføres . I årene fremover vil forhåpentligvis mange flere alvorlig syke mennesker få skreddersydd behandling som helbreder. Jakten på effektive og trygge genterapeutiske metoder kommer stadig nærmere målet, og et bredt spekter av behandlinger kan snart bli en realitet. Men med denne utviklingen følger nye etiske problemstillinger.
Flere behandlingsmuligheter: DNA-vaksiner.
Kreftbehandling Monogene sykdommer. To måter å utføre genterapi på: I en levende organisme. Hva er etisk argumentasjon? Fagstoff: Mange har store forventninger til genterapi som behandlingsform de kommende årene.
Genterapi Hvilke muligheter har vi? Håpet er at genterapi ikke bare skal kunne behandle sjeldne genetiske sykdommer, men også kreft, hjertesykdommer og infeksjonssykdommer (eks. hiv). Det foregår lovende forsøk med behandling av kreft, .
I tillegg presenteres ekspertgruppens anbefalinger og vurderinger vedrørende nasjonal oppbygging av genterapi , norsk lovgivning, samt sikkerhet og etikk. Senter for medisinsk metodevurdering har en overordnede målsetting om å gi en riktig oppsummering av tilgjengelig kunnskap om medisinske metoder og presiserer . Det vises til at genterapi på fostre har vært vurdert i USA og Storbritannia, men at konklusjonen har vært at dette ikke er akseptabelt innen overskuelig framtid på grunn av vitenskapelige, etiske og sikkerhetsmessige hensyn. Imidlertid er det teknologiske utfordringer som gjenstår å løse før genterapi kan brukes på et vidt spekter av genetiske sykdommer.
Det har vært observert alvorlige bivirkninger av in vivo . Den norske genteknologiloven er unik ved at den har fem kriterier (miljø, helse, samfunnsnytte, bærekraft og etikk ) før en eventuell godkjenning av en GMO. Jeg lurer på hvilke etiske spørsmål er det i forbindelse med genterapi ? Noen som kan komme med innspill til dette? Kom med noen eksempler på forrige innlegg , tenkte kanskje på hvem som har rett for å utføre genterapi , og hvem som skulle ha fått det i så fall. Hvem er det som er utvalgt til å gjøre dette?
I dag, om lag tjue år etter dei fyrste forsøka, er genterapi enno ikkje noko som er vanleg i bruk til behandling av menneske. Han er professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og står på scenen på Litteraturhuset i Oslo. Det er venteliste for å komme inn. Det genmodifiserte menneske, står det på plakaten.
I Norge sier dagens bioteknologilov at det kun er tillatt å bruke genterapi på pasienter med alvorlig . Genforskningen flytter grenser.
Forutsetninger som tidligere var gitt som absolutte , er ikke lenger uoverstigelige hindre. Mennesket kan nå gripe inn i selve kjernen av livsprosessen. Ved genmodifisering kan organismenes egenskaper endres, og ved genterapi kan arveanlegget ”repareres”.
Her oppstår nye etiske utfordringer. Solberg påpekte at her blir etikken til de grader utprøvd. Hvor skal grensen gå for hvor langt vi kan gå i forbedringen? Solberg gjorde seg betrakninger om livet i dag som et rent genetisk . Det ultimate sosialdemokrati. Genkartlegging i Norden og i verden.
Cystisk fibrose, muskeldystrofi, fragilt x-syndrom, kreft og en mengde flere er alle.