Bokmål), f (Nynorsk), c (Riksmål). Hunndyr av storfe, (lat. Vacca). Bøyning (uregelrett, substantiv hunnkjønn). Ubestemt, Bestemt, Ubestemt, Bestemt. Bufret Lignende oppslagsor ku Les høyt.
På bokmål kan ku vistnok bøyes på flere måter: ei ku , kua , kuer, kuene. Om noen sier at vi sier kuer der jeg kommer fra, tror jeg nok de kommer fra steder hvor de sjelden ser ei levende ku. Det er bare bra at språket blir enklere og følger hovedregelen (ikke omlyd i flertall, svak bøying av verb). I korrekt språkbruk – både bokmål og nynorsk – heter det ku i entall, kyr i flertall. I mange dialekter brukes imidlertid kyr både i entall og flertall – en kyr, flere kyr.
I norrønt het det ei kyr i nominativ, mens det i akkusativ og dativ . Nokre få hankjønnsord har heilt uregelrett bøying. Det vil seie at bøyinga ikkje følgjer eit bestemt. Den vanlegaste inndelinga har sju klassar av sterke verb etter korleis vokalane skiftar i bøyinga. I nokre av klassane har alle verba same type. Om ord med særnorsk form, dvs.
Substantiv som slutter på -er bøyes litt annerledes i flertall. Ord som har naturlig hunkjønn slik som jente, kone og ku bør kanskje skrives i hunkjønn. Siden bok ikke er naturlig hunkjønn slik som ku og jente, er jeg litt fristet til å beskrive det som er hankjønnsord når du bruker en foran.
Først dukket det opp en diskusjon om ordet ku og hvordan det bøyes. Jes mener at ordet kan bøyes på to måter korrekt: KU – FLERE KUER eller KU – FLERE KYR. Min mann og min svoger sier det er feil (begge deler faktisk) og at den korrekte bøyingen er KYR-FLERE KYR. Jeg slo det opp på nett i både . Men man kan også si katta, men ikke ei katt. Noen som har en forklaring på dette, eller er det . Disse substantivene bøyes på samme måte, men er ikke person: en genser – genseren – gensere – genserne.
Som framgår i tabellen bøyes verb i person og tall. Flertallsformen er felles for alle personer. Sterke verb bøyes i nåtid på samme måte som svake verb. I fortidsform får bare flertallsformen endelsen -en, mens de.
Kunne kva eit substantiv er og bøye det i eintal og fleirtal i ubestemt og bestemt form. Kunne fortelje korleis eit verb kan fortelja om ti og kunne bøye verb i ulik tid. Kunna gjera overslag med desimaltal til nærmaste tiar og nærmaste hundre. Ta en titt i vår bøyningstabeller for å finne den rette formen! Hvorfor ikke gjøre det samtidig?
Hyppighet i bruk har mye å si for hvorvidt endringer ved hjelp av analogidannelse befester . Ver merksam på: Ei gruppe substantiv får vokalskifte i fleirtal (uregelrett bøying ):.