Sau : atfer fôring og stell. Andre drøvtyggere er for eksempel sau , geit, elg, rådyr, hjort og rein. Jurbetennelse er også et vanlig problem for søyer med lam, faktisk er dette, sammen med børbetennelse og andre fødselsvansker de vanligst rapporterte sykdommene hos sau.
Dårlig fôr eller mangel på det kan gi fordøyelsesproblemer som løypetympani hos lam. Lam har et uferdig fordøyelsessystem , noe som kan la . Fordøyelsessystem Bufret Lignende Menneskets fordøyelsessystem. Den starter med munnhulen og slutter i endetarmsåpningen ( anus) hos de fleste flercellede dyr, og er således en del av de fleste dyrs anatomi , selv om både utforming og lengde varierer med arten. Løpen tilsvarer magesekken hos de enmagede dyra.
Flermagede dyr er blant annet storfe, sau og geit. Absorpsjon betegner prosessen der endeproduktene fra selve fordøyelsen av næringsstoffene blir sugd . I musikalen om Rockeulven og geitekillingene skal skuespillerne være dyr på scenen, og Kristoffer får prøve seg i saueflokken. Da er det ikke bare å gå ned på alle fire og si bæ! For å klare å spille sau , må du også skjønne hva sauen tenker og vite hvordan den beveger seg.
Programledere: Unni Eikeseth . Søppelmagen – samler opp søppel. Vomma Andre magen i fordøyelsen. Nettmønster på innsiden av magen. Magen med størst volum (storfé:2ltr, sau :ltr) Tlsvarer menneskets magesekk.
Vi finner drøvtyggere finner vi ku, sau , geit, rådyr, hjort og elg. Men hest derimot, de nytter på de samme beiteplantene, men har ikke drøvtygging. Så hvordan og hvorfor oppstod drøvtygging? Den beste forklaringen er at drøvtyggere har oppstått som vern mot rovdyr.
Dyrene som beiter i åpne på åpne . Når mjølkeproduksjonen er på topp hos drøvtyggere som ku, geit eller sau , kan forbruket av aminosyrer bli så stort at vomma ikke klarer å dekke behovet. Sjukdommar i fordøyelsessystemet hos geit. Geita er ein drøvtyggjar.
Men det er også ein del funksjonar som er ulikt desse to dyreartane. Det er viktig å vera klar dette over når ein skal planleggje beite og fôring for geita. Vomma er eit gjæringskammer med milliardar av mikrobar som omset fôret til energi for mjølkeproduksjon og til byggesteinar for feitt, protein og laktose i mjølka. Fôrrasjonar som sikrar eit godt vommiljø er ein føresetnad for at geitene skal oppnå god avdrått og god mjølkekvalitet. Dyrevelferd hos sau og lam er ikke alltid så god som vi tror når vi ser sauer med lam på sommerbeite.
Om vinteren lever sauenepå. Disseksjon av innvoller fra gris eller sau. I denne øvelsen studerer vi anatomien til innvoller og hvilke funksjoner de har i fordøyelsen. Forsøk knyttet til gallesalter, bukspyttkjertel, tarm og magesekk blir enklere å snakke om når elevene også kan se. Vi ser på ulike deler av i fordøyelseskanalen hos en gris.
Ulik passasjetid gjennom fordøyelsessystemet , og forskjeller i mikrofloraen i vom og baktarm hos ulike drøvtyggere kan kanskje resultere i ulike utslipp av metan. Den eksisterer i et stort antall hovdyr, så som okse, hjort, sau , geit og sjiraff, men er også utviklet hos både kenguru og dovendyr. Fordi pattedyrene mangler enzymer som kan bryte ned.
Under drøvtygging skjer forgjæringen fremst i fordøyelsessystemet. Fra spiserøret går maten rett ned i kuas vom som er den første av fire . Mange av de obduserte kopplammene døde ved 4-ukers alder. Utvikler drøvtyggerfunksjon. Fôrendringer som avvenning og overgang fra innefôring til beite.
Fermentering skjer hos drøvtyggere (a – sau ) vesentlig i formagesystemet, mens enmagede planteetere (b – ponni) har svært stor tykktarm. Colon er mindre hos altetere (c – menneske), og svært liten hos rene kjøttetere .