Varmere klima kan føre til at arten blir vanligere på strender i Sør- Norge. Engkvein er den vanligste plantearten på grasmarksareal i jordbrukets kulturlandskap, med engrapp på en klar andreplass. Sløke blomstrer med små hvite blomster i en hvelvet eller nesten halvkuleformet skjerm.
Her presenteres noen vanlige og mindre vanlige blomsterplanter som i stor grad er knyttet til kulturlandskapet. Flere av disse artene viser en.
Kjempespringfrø er vakker, men svartelistet i Norge. Norske blomster etter farge. De svarte tegningene på blomsten leder insekter inn til nektaren. Den er vanlig i hele fjellnorge.
Gjøkesyre ( Oxalis acetosella). Her finner du en oversikt over de vanligste plantene som blomstrer i Norge om våren. Lungeurten kommer svært tidlig om våren med sine rosa blomster , og kanskje tåler lungeurten den kalde vårluften godt fordi den er så hårete?
Vi finner den i Norge fra Lista og gjennom hele fjellheimen til Varanger i Finnmark. I Norge er fjellsyre vanlig i fjellet i hele landet, nordpå finnes arten også i lavlandet. Den vokser på fuktig berggrunn, berghyller og elvebredder, ofte på surt jordsmonn. Denne fant jeg i lavlandet, men ved elvebredden til elva Jostedøla, . Det finnes utallige vakre blomster. Bitterbergknapp Sedum acre L. Creative Commons Attribution.
OBP har svært mange bilder i bildearkivet. Bruk søkefeltene, og få frem bilder av det meste som har med blomster , planter og hage å gjøre. Gi oss gjerne beskje om du synes noe mangler! Alle bilder og all tekst her på obp. Vassarve – Stellaria media.
Grasstjerneblom – Stellaria graminea. Dovrestjerneblom – Stellaria longipes var. Rustjerneblom – Stellaria longifolia. Brearve – Cerastium cerastoides. Snøarve – Cerastium nigrescens var.
Vanlig arve – Cerastium . Fjellarve – Cerastium alpinum. Bare langs kysten av Vestlandet og Nord- Norge har det kan hende vært isfrie områder, hvor enkelte planter har kunnet overvintre. Furu er vanlig i hele Norge , mot nord går den til Kistrand i Porsanger kommune.
Flekkmarihånd er Norges vanligste orkidé. De ville orkideenes viktigste oppgave er derimot å spre sine gener til nye planter og dermed bevare arten i norsk natur. Både småbarnsforeldre og andre kan ha nytte av å vite hvilke planter som er giftige.
Nedenfor har vi listet opp noen av de giftige plantene vi oftest finner i norske hjem, hager og utmark. Blomster i Norge Aschehougs naturbøker Utgått Feilberg, Aschehoug. Gode tegninger og presise beskrivelser av plantenes kjennetegn, utbredelse, biologi og anvendelse gjennom århundrer.
Meteorologisk sett regnes våren for en periode med gjennomsnitttemperatur på -grader, men den meteorologiske våren starter 1. Blomster : Hestehov, eller leirfivel, er blant de første vårblomstene og blomstrer fra mars til mai. Vi kan imidlertid hjelpe deg med å finne sju vanlige markblomster du kan plukke, eller kanskje sju litt mer spesielle blomster om du vil skille deg litt ut. I dag har vi nemlig publisert Bondens kulturmarkflora for Midt- Norge på nett, og her finner du presentasjoner av mer enn 1blomster og også mange vakre gress.
Historisk informasjon fra Andøy Bø Hadsel Sortland Øksnes kommune lokalhistorie historielag Andøya Ville planter Blomster. Bringebær er en staude som er vanlig i hele Norge. I Vesterålen mest vanlig langs fjæra, men vokser også andre steder. Planten kjennetegnes ved at den har pigger langs. Ja, vi snakker om Norges giftigste planter.
Tyrihjelm, også kalt Nordisk stormhatt, Venusvogn, Torshjelm og ikke minst Nordens arsenikk, er et vanlig syn i fjellene, og vokser gjerne på fuktig mark. Det er en buskliknende hageplante, med brunfiolette, klokkeformede blomster , og glinsende, svarte bær. Det skriver Dalarnas Tidningar. Her ses den ytterst farlige selsnepen.
Svært flotte bilder av markblomster sortert på de månedene de blomstrer, samt alfabetisk. Mange flotte plantebilder særlig fra Østlandet og Sør- Trøndelag, men også fra andre steder i Norge. Hele 9arter er avbildet pr. Dette er Norges giftigste planter. Selsnepe regnes som den giftigste planten i Norge.
Alle disse plantene kan du dø av – og den skumleste av dem finnes det ingen motgift mot. I Norge fins flere hundre viltvoksende, spiselige vekster og planter. For noen generasjoner siden var mange av dem vanlig i matvarer, øl og brennevin.
Nå er de på full fart tilbake i menyen. Mye takket være trender, gourmetkokker og ikke minst fokus på klimaendringer, og ønsket om bærekraftig bruk av .