Gå til Som brensel – Torving var noe folk gjorde før i tiden for å lage brensel til vinteren. Ofte var det vanskelig å få tak i ve spesielt etter kysten i Nord-Norge, hvor det var begrenset med skog. Derfor brukte man ofte torv som brensel.
Torvingen foregikk tidlig om sommeren sånn at man var ferdig når det var dags for . På Jæren er landskapet flat og med lite trær.
I gamle dager når de ikke hadde ved å fyre me måtte de bruke jorda. På den udyrka marka ble det skåret ut torvstykker som ble lagt til tørking, og da måtte alle bidra. Torv som brensel er kjent helt fra sagatiden. Under begge verdenskrigene var brenntorvproduksjonen viktig. De største brukerlandene av torv som energiressurs i dag er Russlan Finlan . Forfatter: Nilssen, Erik.
Annen klassifikasjon: Qa 16a Qc 30b Vgh.
Tilgang: Tilgang til metadata. Overordnet post: Årsskrift (Vigra sogelag). I Sverige anses torv som en mellomting mellom fornybart og fossilt brensel , et såkalt semifossilt materiale.
Torv fornyes selv om det tar et par tusen år. Torvbransjen regner torv som fornybart så lenge uttaket ikke er større enn tilveksten. Det var stort torvuttak på myrene ved Åstjern i regi av almenningen. Torv ble tørket i tørkehus og på hesjer og brenntorv ble brukt solgt til dampskipene på Randsfjorden. Det ble gravd djupe grøfter ettersom torv ble tatt ut.
Har du ei geit og ei myr, så trenger du ikke å sulte. Tørkehusene har flistak. Dette gamle ordtaket forteller om hardt arbeid og mye strev. I skogløse områder var myra en kilde til livsnødvendig brensel. Torv ble også brukt til gjødsel, som strø for husdyr og som byggemateriale.
Torvskjæring og bruk av torv til . Ute på kysten er det lite skog så derfor ble torv benyttet som varmekilde både til matlaging og oppvarming av hus. Tante Karen laget brød og julekaker på gamlekomfyren kan jeg huske lenge etter at hun hadde anskaffet .
Naturproduktet torv har frå utgammal tid vore eit vilkår for å kunna overleva i eit rått og kjøleg atlantisk klima. Det har gjennom tidene vore nytta til brensel , byggjemateriale,jordforbetring mm. I dag er dei fleste tradisjonelle bruksmâtane uaktuelle. I eldre norsk litteratur finn me ikkje så mykje om dette temaet. Andøyas fossile brensel : torva.
Torv dannes av planterester, hovedsakelig torvmose, når det ikke er tilgang på oksygen. Torvmyrene kan være fra ½ til m. Denne torva hadde høy brennverdi. Fossilt brensel og produksjon av sement. Først bør det kanskje nemnast at å bruka torv til brensel har lange tradisjonar i Noreg, granskarane finn faktisk spor av torvtaking heilt attende til sagatidene.
Brenning av torv gir mykje gass, og tett, støvande aske. Vi reknar med at om lag sjettedelen av samla myrareal i landet på ca. Det er likevel nærliggjande å tru at torv har vore nytta til . Torv er kjent som brensel sidan sagatida. I,1) av torv (4) til brensel.
Oppslagsor Ordbokartikkel. I dette vinduet skal du finne tabell mfor oppslagsordet torv. Langs den trelause kysten vår har det vore teke ut torv til brensel i mange tusen år.
Ein del ved vart kjøpt inn frå fjordane, men torvjord frå myrane vart for det meste brukt i staden for ved. Riktig tørka torv er godt brensel , med ein brennverdi på 60.