Noe av det som særpreger fjæra er at plantene vokser i nokså klart atskilte soner. Det vil si at fingertare vokser øverst i sublitoralen, mens de andre følger nedover i den nevnte rekkefølgen. Dette gjelder ikke allti men veldig ofte.
Soneringen blant plantene er blant annet bestemt av evne til å tilpasse seg i konkurranse med . Livsmiljøet endrer seg centimeter for centimeter over og under flomålet. På land preger marebek og messinglav ofte svaberget, mens saltelskende blomsterplanter klorer seg fast. Nedover i sjøen finner vi algene som lever i faste soner nedover mot dypet.
I vannkanten og i fjørepyttene er det et yrende liv med bløtdyr, koraller . Fjæra er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Et annet ord for fjæra er tidevannssonen. Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer. Se på hvilke alger som dominerer forskjellige soner.
Se også på planter på land. I fjæresonen finner vi mange ulike alger. Sammenlikn skjermet fjære med mer værutsatt (væreksponert) fjære.
Forslag til aktiviteter og undersøkelser klassen kan gjøre i fjæra. Derfor er soneringen av snegler og andre dyr mindre markert enn for algene. Eksempler på slike dyr er tangsprell, og tangloppe, også kalt ”sjirra” på dialekt. Tangsprell kan overleve i fjæra , under stein, når det er fjære. I steinfjæra er det relativt klare soner der visse planter og dyr dominerer.
Brunalgene viser klar sonering. Fjæra markerer overgangen fra land til hav. Den er området mellom høyeste høyvann (springflo) og laveste lavvann, og deles inn i tre hovedsoner: 1. Sublittoral sone (nederst). Går vi nedover ei steinfjære ser vi at planter og dyr har sine faste plasser (belter) der de lever.
Her er det neppe vær og vind som bestemmer: Kaurtang for eksempel vokser fortere og bedre langt nede i fjæra enn i dens egen sone høyt oppe, om man flytter planten. Den finnes likevel aldri der i naturen. Den første var algesonering, som betyr å kartlegge i hvilke soner av fjæra de ulike algeartene vokste i. Den andre var å lete etter ulike fjæredyr og navngi disse. Av disse to er det algesoneringen jeg vil fokusere på.
Oppgavene var initiert av faglærer. Vi arbeidet i mindre og større grupper under hele ekskursjonen. De er tøffe miljøer for organismer , som må tilpasse seg å være midt i luften , banket av bølge farvann , og utsettes for ekstreme . Etter teoretisk gjennomgang, er det feltarbeid ved sjøen. Har nettopp sett min villfarelse på trykk i Biolog: Soneinndelingen av alger i fjæra har ikke med lyskvalitet å gjøre. Den gang fikk jeg ikke riktig tak i den nye forklaringen på fenoment.
I luft er jo plantene grønne, selv på de mørkeste . Fjære gård ved Norsjøs sydende var sentral i eldre tiders ferdsel. Ved Klovland og Fjære møttes mange veier. Det var knutepunktet mellom ferdselen til lands og til vanns. Veiene kom inn hit fra Gråten og Skien fra Vold og Knardalstrand og fra Lahelle.
Videre hadde man både landveis og vannveis forbindelse med . En vanlig måte å sonere på er i fire soner. Enkelte grønnalger finner en innimellom andre makroalger i fjæra , men vegetasjonsdannende er grønnalgene (og da først og fremst slekta tarmgrønske) stort sett bare på. Den periodiske endringen av tidevannet gir en tidevannssone (fjæresone, littoralsone, eulittoralsone l. litus – havstrand) avgrenset av normal flo og fjære sjø. Strandsonen blir beskyttet eller.
Calothrix og en svartfarget sone skyldes en lav kalt marbek (Verrucaria maura). Over sprøytesonen kan det på berg . Adkomst: Adkomst til elva er avkjøring ved Osentorget, og over brua. Utkjøringer langs vei er egnede parkeringsplasser.
Om elva: Vannstanden påvirkes av flo og fjære. Det er på Nesmovaldet det blir tatt desidert mest . Tidevannsbeltet kan deles i tre soner. Under laveste lavvann, dvs.
Mellom laveste lavvann og høyeste flo, dvs. Den domineres av blæretang, grisetang og sagtang.