Høyfjellet (også kalt for den høyalpine sonen) er den delen av fjellet der det ikke finnes sammenhengende vegetasjon. Stein og ur dominerer, men det kan finnes noe spredt vegetasjon. Uformelt kan ordet høyfjell noen ganger bli brukt om alt som ligger over tregrensa. Ikke alle planter i fjellet er typiske fjellplanter. Disse forholdene gjør at innstrålingen av solenergi øker med høyden, men når solen er borte, blir også utstrålingen større.
Hurtige temperaturvekslinger, og store forskjeller mellom skygge og solbestrålte områder, er typisk for høyfjellet. Dette blir mer ekstremt jo høyere vi kommer . Indikatorarter i fjellet. Her er en liste over de artene som oftest krever kalkgrunn (kalkplanter) eller næringsrikt jordsmonn for å vokse ( eutrofe arter). I lista er det tatt med noen typiske arter som det er nokså lett å kjenne igjen.
Hvorfor er det ikke trær på fjellet ? Vegetasjonssoner sier noe om plantedekke på ulike steder. Jo lenger opp i høyden du drar, eller jo lenger mot nor jo mindre vegetasjon vil typisk finnes. Hvor skillet mellom de ulike sonene går, vil bestemmes av sommertemperaturen og vintertemperaturen på det aktuelle stedet.
For det er i alle fall typisk for fjellet. Hva er typisk for rabbeplanter, for lesideplanter, for snøleieplanter? Snødekket er den viktigste abiotiske faktoren som . For å skaffe seg en oversikt kan man fordele vegetasjonen på fem regioner etter høyden over havet: den varmekjære løvskogen, barskogen, bjørkeskogen, vierkrattene og høyfjellet. Den øvre grense for hver av disse regioner er imidlertid ikke konstant, den stiger eller synker etter terreng- og naturforhold. Felt, Oppgave: Lyng er nøkkelplanter i fjellet.
I den lavalpine sonen vokser flere lyngarter sammen og kan dominere plantedekket mange steder. Lyng trives i gammel næringsfattig jor og frøene fra lyng kan ligge i jorda i mange år før de spirer. I denne oppgaven skal du lære noen lyngarter å kjenne og . Plantene som vokser her, får beskyttelse mot kulde, men må klare seg med en kort vekstsesong. I denne feltoppgaven skal du studere vegetasjonen i snøleier og lære mer om noen typiske snøleiearter og forholdene her. Vær og klima er miljøfaktorer som har den største betydning for vår trivsel som for vår sikkerhet.
Været skaper stadig nye stemninger og nye krav. Anke: Hvem var denne Peer Gynt? Lars: En sagnskikkelse fra Gudbrandsdalen. Jeg prøver å lage meg en næringskjede i fjellet som er lett å huske.
Har laget min egen næringskjede for fjellet , men med bare tre ledd. Typisk bytte for kongeørn er mellomstore dyr som hare, rev, større fuglearter som gås, store ender, storfugl og til og med rein. Trenger litt hjelp av dere her, for dere er jo så flinke! Jeg lurer litt på hvordan plante- og dyrelivet i høyfjellet er. Skriver en rapport om Vangshaugen(7moh.) i Sunndal kommune, og vet lite om vegetasjonen der og dyrelivet der.
Takk for hjelp :)) jess . Reinsdyret er et typisk fjelldyr, mange steder er det såkalt tamrein, som samene eier, men vi har også villrein (Hardangervidda, Dovrefjell og Rørosvidda). Av våre store rovdyr så er jerven den som holder til mest i fjellet. Om sommeren er det også masse fugler i fjellene våre.
Heipiplerka er den vanligste av . Den er derfor en typisk sort for Nord-Norge og i høyfjellet lenger sør. På slike steder er den en utmerket markdekker. Aktuell til og med sone 8. Det er ikke rapportert om rust eller lusangrep på sorten, og det er heller ikke registrert på Gartnerhallens eliteplantestasjon . Nedenfor har vi plukket ut noen av artene som er typiske for ulike klimasoner.
Greier du å finne noen som lever i alle de tre klimasonene? Planter: Moser, lavarter, vier, blåbærlyng, blålyng, smyle, krekling, musøre, reinrose, fjellrapp, rabbesiv. Arter i den alpine sonen ( høyfjellet ). Fugler: Blåstrupe, heipiplerke, ravn , kongeørn . Vinter, snø og ski betyr like mye for nordmenn som kongefamilien og norske flagg , mener historiker. Om snøen forsvinner – hvordan skal det gå med oss da? Vannkraft og hyttebygging påvirker mange norske fjellarter.
Gjennom forberedelser, arbeid i felt og diskusjon i klassen skal du lære om hva menneskelige inngrep gjør med fjellnaturen. Undersøk hva vannkraft gjør med vassdragene og hvordan hyttefelt fortrenger fjellets innbyggere. Du får prøve deg som naturforsker, . I av tilfellene dreiet det seg om typiske ”skiskader”: ben- og akillessenebrudd.
Ulykkene fordelte seg på de forskjellige. Prøving og utvikling på dette grunnlag for ”søndagskjørere” eller den pågående amatør så vel som skibestigninger i høyfjellet , er ikke dekkende. Hvilke krav må man så stille til en ekte . Med andre ord en typisk gårdsmatprodusent. Rørosmat har imidlertid et bredt spekter av medlemsbedrifter. Den som har det mest lovende potensialet utenfor lokalområdet er Rørosmeieriet med sine økologiske produkter.
Tjukkmjølk fikk som det første produktet i Norge Beskyttet-betegnelsen av Matmerk.