Oppbygningen av morkaka hos kyr hindrer overføring av immunglobuliner ( antistoffer) fra mor til avkom i fosterlivet. Det finnes en rekke bevis for at kalver som har fått for lite råmelk har betydelig . Råmelk til kalv – det lønner seg! Stordyrveterinær i Vesterålen.
Ved å ha ekstra fokus på kalvens første fem dager, vil man oppnå bedre lønn- somhet og dyrehelse.
De aller fleste kalvesykdommer kan relateres til råmelka. For dårlig eller for lite . Løft kalvehelsa – heller råmelk enn antibiotika. Vi trenger et skikkelig løft for kalvehelsa i Norge, sa Maria Stokstad ved NMBU på Veterinærdagene i år. Det skjer dessuten mye unødig bruk av bredspektret antibiotikabehandling til luftveislidelser på kalv.
Første døgnet greier du ikke å få i kalven for mye melk uansett. Flere resultater fra gardsdrift.
Bufret Lignende Men det er faktisk mer viktig i kjøttfebesetninger at kalven får den beste mulige starten. Det er jo tross alt kalven som leg- ger det økonomiske grunnlaget. En god start vil gi oss ett dyr som blir slakteklar tidligere og en stor flott kvige. Det er både alder og vekt som bestemmer når kviga kommer i brunst første gang. Her om dagen begynte jeg å fortelle om kalving og råmelk i et innlegg her og lovet fortsettelse.
Rødkolla som kalvet i det innlegget har det forøvrig helt fint og kalven hennes Trym likeså. Han vokser og hopper i bingen. Grunnen til at han er så spretten og glad en kalv er at han har fått massevis av deilig, . Kalven er fra naturens side født uten et aktivt immunsystem.
Det er derfor svært viktig at kalven får tilført antistoffer i form av råmelk. Antistoffene i råmelka beskytter mot infeksjonssykdommer som smittsom diarè, luftveisinfeksjoner, leddbetennelser og navlebetennelse. Colostrumeter kan brukes for å sjekke kvaliteten på . Juret henger stort og tungt, men kalvene drikker det stadig tomt. Uten å bli verken sjuke eller svake.
De hopper, løper og stanger, slik kalver skal.
Den år gamle datteren på gården, Tilde Sæther, begynte . RÅMELKS-ERSTATNING KALV. Det er formulert for å supplere råmelk som helhet eller der tilgang til naturlig råmelk er begrenset . Den nyfødte kalven har det best saman med mora dei fyrste timane slik at ho får sleike han rein og tørr. Ikkje alle kalvar greier å finne fram til spenene og skaffe seg råmjølk ved eigen hjelp. Det er blant annet derfor svært viktig at kalven får tilført antistoffer i form av råmelk.
Derfor må vi fylgje med og evt. Virkemidlet for å oppnå dette har vært å gi en begrenset melkemengde. Høgskolen i Nord-trøn- delag (1) framkommer det at kalven skal ha helmelk som det viktigste fôret de første fire leveukene.
Kalver blir født uten immunforsvar og må få immunitet gjennom råmelk. Tarmen kan ta opp råmelkens antistoffer de første timene etter fødselen, men etter timer kan ikke antistoffene tas opp lenger. Evnen til å ta opp antistoffer avtar gradvis og det er derfor viktigt at kalven får en første dose så snart som mulig etter fødsel. Kvalitet: Råmjølkskvaliteten sjekkes med et kolostrometer eller et refraktometer. Vær oppmerksom på at kolostro- meteret kun gir nøyaktige resultater i romtemperatur.
IgG) per liter for å gi kalven tilfredsstillende immunisering. Ha alltid råmjølk fra første mål av god . En slapp kalv bruker lenger tid på å finne en spene, og slikker ofte mer møkk og mindre råmelk. Viktigste tiltak er å få kalven varm og tørr, og gi mye råmelk. Dersom kalven ikke vil suge selv, . Betydningen av nok råmelk med god kvalitet kan ikke gjentas ofte nok.
Panelet viste til to norske prosjekter (Beitstad-prosjektet og Kalvehelseprosjektet) som viser at det er et stort forbedringspotensiale med hensyn til immunstatus hos kalver i norske besetninger ved at en stor andel av kalvene hadde for lavt innhold av IgG i . Det hender at kalven får for lite råmelk fordi juret er stort og sidt. Og både ku og kalv reagerer høylytt når de skilles etter noen uker. Julie Føske Johnsen har studert båndet mellom ku og kalv , og foreslår også praktiske løsninger på noen av utfordringene som oppstår når ku og kalv skal være sammen. Immunitet hos kalven er summen av IgG som blir absorbert i løpet av det første døgnet.
Ved tildeling av råmelk min, , og timer etter fødsel vil immunitetn hos kalven øke for hver tildeling (Fig ). Gi kalven råmelk så tidlig som mulig og senest timer etter fødsel. Gi inntil liter råmelk av god kvalitet 3-ganger i løpet av første levedøgn. Benytt kolostrometer for å sjekke kvaliteten på råmelka.
Tildeling av mye råmelk vil gi kalven et bedre immunforsvar og gjøre den mer robust. Gå gradvis over til melkeerstatning ved . På gårder med melkeproduksjon blir de aller fleste kalver skilt fra kua rett etter fødselen. Kalven kan få for lite råmelk blant annet hvis juret er . Dette er imidlertid ikke problemfritt.