Lagt inn av Daniel Fjørtoft den november 0. Det arbeider med telling av sau og kontrollerer forholdene for villsau i Norge og arbeider for å sikre kvaliteten på villsau. Norsk villsaulag på facebook. Villsau er et varemerke på produkter fra gammelnorsk sau som beiter på lyng og går ute hele året.
Skrevet av Francisca witsø den 15. Fleire nye fjes vert det også i styret, sidan to andre styremedlem også hadde takka nei til attval.
Det vert spanande å bli kjent med desse, og å kome i gong med vidare . Learn about working at NORSK VILLSAULAG. Join LinkedIn today for free. See who you know at NORSK VILLSAULAG , leverage your professional network, and get hired. Da vil du også få en link til oppføringen i 1Mobil og mulighet til . For å få auka merksemd på dette dyret sine gode eigenskapar og for å legge grunnen for eit enno betre fagmiljø knytt til dette dyret, vil Lyngheisenteret og Lygra Villsaulag saman med landbrukskontora . Litt om Gamalnorsk sau – Villsau av Lars Erling Horgen.
Villsau, vanlig brukte betegnelser på gammel norsk sau av spælsautypen, egentlig en forvillet tamsau.
Langs kysten, og særlig på noen av de større . Villsauen beiter ute hele året, også vinterstid. Selskapsform, Begrenset ansvar. Registrert i følgende registre, Enhetsregisteret.
Ho er ein dyktig formidlar, har du barn eller barnebarn over år som er interessert i sau så ta dei med. I dag er det ca 6vinterfora villsau i Nesseby. Les om villsauen i Nesseby. Finnmark Sau og Geit Org. Litt grunnleggende kunnskap om villsau.
Men det vanlige er at villsau blir brukt som rasenavn uansett driftsform. Da hadde han allerede noe tid i styret bak seg. På årets årsmøte, som ble holdt på Hemnskjela, gikk han av. Helge Stranden kan fortelle om fem aktive år. Det har vært ting og tatt tak i hele . Vi står nå i fare for å brenne, kaste eller grave ned enda mer norsk ull.
Grunnen er beslutningen om å fjerne tilskudd til ull av dårligste kvalitet, skriver Ingun Klepp og Tone Tobiasson i denne kronikken. Barnas Turlag Solun Astrid synte m. North Native Sheep and Wool Conference hadde konferanse på .
Det blåser en jevn og kraftig vind fra havgapet. På lyngheiene foran oss har det lagt seg et lett snødekke, og . Fram mot slutten av attenhundretallet var villsauen den vanlige sauerasen i Norge. Da begynte man å innføre nye saueraser fra utlandet. Målet var å avle fram sauer med større kjøttfylde, noe man kan si man har lykkes med.
I Aust-Agder er tallet trolig noe lavere. Leif Christian Torso som driver Agder Villsau, sier mange flere har fått øynene opp for de gamle norske sauerasene.