Kyllingproduksjon norge

Både kylling og kalkun lever innendørs i oppvarmede og isolerte hus. Der går de fritt rundt på strø – som er spon fra trær – og har tilgang til mat og vann. Belysningen tilpasses dyrenes behov, slik at de får passe mengder med lys og mørke.

I kyllingoppdrett er kyllingene avlet til å vokse så fort at de blir forkrøplet. Med samme veksthastighet som en industrikylling, såkalt broiler, ville en. I Norge bruker de aller fleste kyllingprodusenter broilerkyllinger av rase Ross 308.

Ross 308-kyllinger er avlet for å vokse ekstremt raskt, for å nå slaktevekten på mindre enn uker. De lever sine korte liv i overfylte, støvete haller uten utemuligheter. Her får du innblikk i hvordan slaktekyllingproduksjon i Norge foregår. Animalia har besøkt kyllingprodusent. Ingen informasjon er tilgjengelig for denne siden.

Hver tredje høne i Norge er i Rogaland. Produksjonen av egg har økt jevnt de siste ti årene. Men her er det ventet store utfordringer for eggprodusentene etter at flere dagligvarekjeder bare vil selge egg fra frittgående.

Det er på høy tid at noe blir gjort for å bedre forholdene, sier leder i Dyrebeskyttelsen Norge , Anne Westen til Side2. Ifølge dyreorganisasjonen har Mattilsynet vært klar over den manglende dyrevelferden i denne bransjen i mange år uten å løfte en finger. Dessverre er det slik i kyllingproduksjonen at den . Noen viktige fakta om norsk fjørfeproduksjon, antibiotikabruk og resistens. Ross Rowan er en brunfjøret hane som parret med andre mindre ross- varianter (f.eks høner fra Ross 308) gir mer saktevoksende kyllinger som ales opp.

Ved økologisk produksjon i Norge , ved bruk av saktevoksende fjørferaser, er det bare Ross Rowan som er tillatt brukt. Det tillater en minimum slaktealder på 70 . Slik slaktes kylling i Norge. Norturas kyllingslakteri på Hærland har vært ute i økonomisk hard vær. Hardanger er kåret til Norges beste kyllingfilet.

Homlagarden driver økologisk kyllingproduksjon på en helt ny måte. Kyllingene som produseres i Norge er ikke bærere av antibiotikaresistente bakterier. For å unngå at det oppstår mer sykdom uten bruk av narasin må det legges opp til en driftsform som innebærer lavere dyretetthet i kyllinghusene, dyrene må vokse saktere enn konvensjonelle slaktekyllinger og det må legges stor vekt på smittevern og dyrevelferd. Det finnes produsenter av slik kylling i Norge. Dette altså til tross for at bruken av narasin er faset ut.

I Norge er det ulovlig å tilsette antibiotika i dyrefor. Men narasin er blitt brukt som forebyggende medisin mot en smertefull tarmsykdom hos kylling. Det er mulig fordi Norge gjør som EU og definerer narasin som et antiparasittmiddel. Narasin er et stoff som er produsert på samme måte som antibiotika.

Kyllingproduksjonen i Norge har rast nedover de siste månedene. Bare i år tror kyllinggiganten Nortura at de vil levere hele ni millioner færre kyllinger enn de gjorde i fjor. Ross 3er kyllingen som havner på de fleste middagsbord i Norge.

Matjournalistene Solveig Ruud og Marita Valvik svarer på spørsmål om norsk kyllingproduksjon. Narasin i kylling vil virke mot sin hensikt: Bruken av antibiotika øker, dyrene blir sykere og faren for antibiotikaresistens hos forbrukerne stiger. Det gjør det krevende å se hvert individ og den enkelte kyllings behov. Målet med forskningen har vært å bedre .