Kulturlandskap forsvinner

Kulturlandskapet er alt landskap påvirket av mennesker. Naturtyper eller gamle kulturmarker er i ferd med å forsvinne på grunn av endringer i kulturlandskapet. En rekke planter, insekter og dyr fins bare i dette landskapet.

Miljødirektoratet samarbeider med landbruket, Riksantikvaren og flere forsknings- og . Mange såkalte stedegne planter og dyr er avhengig av drift og skjøtsel for å overleve – som slått, beite, brenning og lauving (høsting av trær).

Flere av dem står i fare for å forsvinne. Om lag prosent av de . Menneskers bruk av naturen har gitt ulike kulturlandskap. Mange kulturlandskap og naturtyper er i ferd med å forsvinne. Det hevdes at kulturlandskapet i Norge er i ferd med å forsvinne. Og å forsvinne betyr i denne sammenheng at åker og eng hvor det i flere generasjoner har vært rydda mark, gror igjen.

Dette er en konsekvens av at jordbruk og husdyrhold avvikles.

Dette er utgangspunktet for det vi i dag kjenner som kulturlandskapet. Naturtypene i kulturlandskapet er blant de mest artsrike vi har i Norge. De bidrar sterkt til det biologiske mangfoldet, men måten vi utnytter naturressursene på, er i stadig endring. På grunn av dette forsvinner enkelte av naturtypene som er avhengig av . Når kulturlandskap blir borte forsvinner mangfoldet av blomster og dermed også insektene som er avhengige av blomstene. Tap av kulturlandskap er hovedårsaken til at så mange humler og andre bier er utrydningstruet i dag.

Vil får stadig høre at kulturlandskapet forsvinner. Det kan være riktig dersom man innsnevrer kulturbegrepet til kun å omfatte glansbildet av den bunadskledde budeia med telemarksku på blomstrende setervoll. Jeg vil imidlertid påstå at norske landskaper aldri har vært mer kulturpåvirket enn i dag. Opphør av gamle driftsformer har ført til at artene forsvinner og trues av utryddelse ved at deres livsbetingelser endres. Dette er bakgrunnen for at så mange arter knyttet til kulturlandskapet står oppført på den nasjonale rødlista over truede arter (prosent av rødlisteartene).

Med økt mekanisering og intensivering har en . Forsker frykter at norsk kulturlandskap fra steinalderen kan forsvinne for godt. Konsekvensene er dramatiske, sier Tor Bollingmo. Reiselivsnæringen i Norge har lenge fryktet gjengroingen, og har de siste årene tatt til orde for å få politikerne til å stimulere til økt rydding av skog og kratt langs viktige turistveier . Gamle ferdselsårer, kulturminner, eldre tekniske anlegg og verneverdige bygninger gror igjen og forfaller.

Gamle husdyrraser og tradisjonelle plantesorter utgjør viktige genressurser, som nå står i fare for å forsvinne. For å ta vare på miljøverdiene i kulturlandskapet er det nødvendig å opprettholde tradisjonell drift eller sette . Gamle blomsterrike slåtte- og beitemarker gror raskt igjen med kratt eller blir plantet til med skog. Kunstgjødsel og moderne maskiner har forvandlet mosaikklandskaper til store ensartede arealer tilpasset stordrift. Slik forsvinner mye av vårt biologiske mangfold i kulturlandskapet. Klippfisk er godt saltet før den legges til tørk, og noe av saltet blir liggende igjen på berga.

Saltet holder i fortsettelsen ny vegetasjon borte. Norsk klippfiskmuseum i Kristiansund forsøker . Eksempler på landskapsendringer . Motivasjonen og lysten forsvinner. Gjengroingen skjer på arealer som. Grunneierne føler seg overstyrt av et byråkrati som med loven i hånd forteller dem hvordan skjøtsel skal foregå.

En fornuftig dialog og samspill mellom de rette parter er dessverre ikke alltid tilstede. Kunnskaper som tidligere gikk i familiær arv er nå erstattet av et lovverk . Tradisjonell kulturmark. Kulturhistorien forsvinner bokstavlig talt i krattskogen. Stavanger, Norges oljeby, er intet unntak.

Men i motsetning til andre steder langs kysten er det ikke fraflytting som har utryddet byens gamle kulturlandskap. Det er derimot utbygging og vekst. Når dyrkingsjord og kulturlandskap forsvinner , mister vi også tusenårig kunnskap om utnyttese av lokale ressurser.

Og – i stort tempo – praktiske ferdigheter av den typen man ikke kan lese seg til i bøker. Prosjektets hovedmål var å få økt kunnskap om hvordan sau- og storfebeiting påvirket utviklingen av uønsket gjengro- ing i kulturlandskapet , og om hvordan det biologiske .