Fordøyelsessystemet til kua – uten navn. Tjukktarmen er om lag meter lang hos ei ku. Andre drøvtyggere er for eksempel sau, geit, elg, rådyr, hjort og rein. Under drøvtygging skjer forgjæringen fremst i fordøyelsessystemet.
Fra spiserøret går maten rett ned i kuas vom som er den første av fire mager som maten må passere før den går videre til tynntarmen. Når vombakteriene har gitt føden riktig konsistens, flyter den over i det neste magekammeret der den eltes og danner en. Blindtarm finnes hos de amniote dyrene, men også hos lungefisk. Fugl har to blindtarmer.
Tubeormer som lever på store havdyp med vulkansk aktivitet og hydrotermiske ventiler mangler munn og fordøyelsessystem , men lever på næringen . Blindtarmen hos fisk er ikke homolog med blindtarmen nevnt her. Menneskets fordøyelsessystem. Den starter med munnhulen og slutter i endetarmsåpningen ( anus) hos de fleste flercellede dyr, og er således en del av de fleste dyrs anatomi , selv om både utforming og lengde varierer med arten.
Maten kommer inn, og blir tygd i munnen og ved hjelp av spytt og enzymer blir det ført ned spiserøret som er en ren transport etappe. Det er det spesielle fordøyelsessystemet til kua som gjør metangassproduksjonen så stor. Det må sterke virkemidler til for å bryte ned gresset når det lander i kuas første mage – vomma. Og nedbrytingsprosessen er lang, kua gulper opp gresset og tygger det flere ganger – en vanlig ku står og tygger tolv . Endetarmen er en rett og kort tarm . Vi finner drøvtyggere finner vi ku , sau, geit, rådyr, hjort og elg.
Men hest derimot, de nytter på de samme beiteplantene, men har ikke drøvtygging. Så hvordan og hvorfor oppstod drøvtygging? Den beste forklaringen er at drøvtyggere har oppstått som vern mot rovdyr. Dyrene som beiter i åpne på åpne . Dette systemet består i hovedsak . Fjorten masterstudenter i husdyrvitenskap tilbringer store deler av juni måned i kufjøset.
I kurset Ernæring og optimalisering av fôrrasjoner til drøvtyggere inngår, ved siden av en del teori, også praktiske øvelser i fordøyelsessystemet til kua. Nå holder vi på med å tømme vomma for fôr. Sjukdommar i fordøyelsessystemet hos geit.
Geita er ein drøvtyggjar. Det er viktig å vera klar dette over når ein skal planleggje beite og fôring for geita. Men det er også ein del funksjonar som er ulikt desse to dyreartane. Kuas fordøyelsessystem er svært kompleks.
Det er også overføringen av næringsstoffer fra fôr til melk. Det har lenge vært kjent at fôr og fôringsrutiner påvirker melkeproduksjonen. Fettilsetningen som benyttes i kraftfôr til melkekyr har ofte stor betydning for melkeytelsen og melkas kjemiske sammensetning. Kua har fire mager, et riktig så komplisert system, men hvorfor? Hvis man sammenligner kua med gris og fjørfe, så er kua faktisk mer miljøvennlig fordi den spiser gress fra naturen, den utnytter altså de ressursene som allerede er der, sier han til VG.
Det aller meste puster eller raper kua ut, forklarer han. Det er drøvtyggerne som slipper ut mest på grunn av deres fordøyelsessystem. Danske forskere vil sette en mikrofon på halsen til kua.
Ikke for at den skal synge, men for at de skal finne ut når kua tygger drøv og hvor lenge. Mikrofoner på kuhalsen skal gjøre det mulig for forskerne å følge maten gjennom første del av kuas fordøyelsessystem. Kyr har lignende fordøyelsessystem til andre dyr bortsett fra magen.
Mens alt reiser gjennom spiserøret , magesekken , små og store tarmen , er kuas mage et komplisert organ som det er delt inn i fire separate rom. Disse er vomma , nettmagen til omesum og abomasum , som alle tjener forskjellige funksjoner.