Innsirkling anmeldelse

Dette er ein svært vellykka roman. Personleg ønskjer eg meg ein oppfølgjar der hovudpersonen får fortelje sin versjon. Det kan bli sterke saker.

ANMELDELSE : De lange fortellingene er i vinden. Romaner på fem hundre sider har nærmest blitt regelen, og ikke sjelden er de del av en trilogi — eller et såkalt livsprosjekt.

I sitt forrige intervju antydet han at det kunne bli en kvartett. Kven eig historia om eit liv? Selv har jeg lest flere anmeldelser og intervjuer med forfatteren den siste uka, og skjønner at det er noe stort på gang. Langsomt demrer det for oss at det også er Jon, Silje og Arvid som innsirkles.

Tilsynelatende kan det virke som om de legger ut tråder til det som til slutt skal bli. FOTO: Larsen, Håkon Mosvold. Eller har han egentlig det?

David har mistet hukommelsen. Han ber folk skrive til ham for å minne ham på hvem han er. Brev fra stefaren og to ungdomsvenner tegner en skisse av tenåringen . Tre nye forteljarar supplerer det me fekk vite i den første romanen i dette . Ein avisannonse oppfordrar nære og kjende til å skrive brev til han, for å gi han minna tilbake. Ungdomsvenen Jon, ein musikar i ferd med å miste fotfestet – stefaren Arvi ein prest som ventar på å døy – og ungdomskjærasten Silje, ei snart . I tillegg til å ha lest boka, har jeg lest en del anmeldelser og et par blogginnlegg. Han har fått mye oppmerksomhet.

Når man starter med å få Tarjei Vesaas debutantpris, ja, så er man jo ikke helt på jordet. Hittil har han kommet med fire romaner og to skuespill. Selv om anmelderen kanskje var litt skeptisk til slutten, som kan oppfattes litt lettvint, dersom man velger å se det slik. En avisannonse oppfordrer nære og bekjente til å skrive brev til ham, for å gi ham minnene tilbake. Ungdomsvennen Jon, en musiker i ferd med å miste fotfestet – stefaren Arvi en prest som venter på å dø – og ungdomskjæresten Silje, en snart middelaldrende.

To anmeldelser med språk i sentrum. Imponerende oppfølger om hvorfor vi blir som vi blir. No automatic alt text available.

Kjempegrundig anmeldelse , Marianne! Baklengs om byråkratiets Noa. Den tegner et kollektivt bilde av hvordan vi lever i det oljemette og stinnrike . Tiller har også skrevet for teateret. Lagt inn av annkolaas on mandag 29.

Denne boka har jeg hatt stående i hylla leenge. Hehe, når jeg leste begynnelsen, og tittelen Først det negative tenkte jeg at nå skulle jeg endelig få lese en anmeldelse av en som ikke var .