Utmarksbeite er beite i naturlig vill vegetasjon, i skog og fjellterreng som ikke blir kultivert eller gjødslet. Utmarksbeite blir ofte delt inn i gruppene fjellbeite, skogsbeite, lyngheier, strandenger og hagemark, hvor de to første gruppene spiller størst rolle som fôrgrunnlag til husdyra. Småfe og storfe saman på innmarksbeite.
Innmarksbeite er jordbruksareal som kan nyttast til beite , men som ikkje kan haustast maskinelt. Eit innmarksbeite skal ha gras og urter med god fôrverdi som dyra sjølv haustar ved beiting.
Et beite er et areal med gress og andre næringsvekster, der husdyr fritt kan gå å ete. Arealet kan ligge i innmark eller i utmark og er ofte avgrenset, enten naturlig eller med gjerder. Det vises til at markslagsinstruksen gir en nærmere presisering av hva som er grasarter . Dette gir en tapsprosent på. OBB har eksistert siden 70-tallet, og historiske data fra før rovdyrene ble fredet i Norge viser en tapsprosent på 5- for voksen sau og 0- for lam.
Og at det da blir betalt ut tilskudd pr mål som blir omgjort og pr time du jobber med beite for å gjøre det om til innmarksbeite. Er det noen som kjenner til disse summene?
Og hva kravene til innmarksbeite er. Har gjerdet inne 1mål med godt voksen furuskog, med mye grad innimellom. Tilskudd på villsau innlegg 13. Flere resultater fra gardsdrift.
Nedgangen har vore størst for mjølkekyr. Det er uklart kor mykje unytta utmarksbeite vi har her i landet. Mykje av arealet som tidlegare vart utnytta til beite , er no planta til med skog, dyrka opp . Etter friluftsloven § er utmark alt som ikke er innmark, hvilket vil si at alt udyrket og ikke bebygd areal, iflg. Det er jakt, fiske, beite og turisme som utgjør hovedelementene i utmarksnæringen i dag. Hvordan man velger å utnytte arealer har stor . Beregningene er gjort for landet samlet samt for hvert fylke.
De har besvart disse spørsmålene: Hvor mange husdyr av forskjellig slag beiter i utmarka? Hvor mye fôr tar disse dyrene opp på utmarksbeite ? Hva er verdien av dette fôret? Hvor stor er arbeidsinnsatsen i de beitebaserte næringene?
Les hele artikkelen her: Verdi.
Du kan søke om tilskudd til dyr på beite fra og med 1. Dersom du ikke har sanket dyrene inn fra utmarksbeite på søknadstidspunktet, og derfor ikke kan fylle ut antall dyr som har gått de påkrevde ukene på beite , eller ikke kan fylle ut . Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite , etter hvordan arealet kan driftes maskinelt. Fulldyrka beite er areal som ikke har begrensninger hva angår maskinell drift og kan derfor fornyes etter behov eller legges om til andre kulturer. Kulturbeite er udyrka eller delvis dyrka jor som ikke er . Er dagens lovverk egnet i forhold til dagens utmarksbeite ? Behovet for oversiktlig og lettfattelig informasjon er stort. Her presenteres en kort oversikt over emner innen dette feltet.
Tap på utmarksbeite har alltid hatt fokus i sauenæringa. Sauehelsa opplever stadig forbedring med tiltak som vaksinasjon, parasittbehandling før beiteslipp, sanitærrutiner, avl på sauens morsevne for ivaretakelse og overlevelse av . Kvaliteten på melk og kjøtt blir påvirka av hvordan dyra lever og hva de spiser. Bare tenk på oss sjøl, arten Homo sapiens, hvor oppmerksomme ammende mødre er på hva de spiser, fordi de så tydelig erfarer hvordan det påvirker morsmelka og barnet som drikker den. Beite på utmark er i utgangspunktet et stort gode for dyra. Beiting i inn- og utmark gir dyra mer mosjon.
Mattilsynet ønsket å se nærmere på hva som lå bak tallene. Tross svært få rovdyr dør flere lam på utmarksbeite i Vestfold og Agderfylkene enn i rovdyrfylkene Oppland og Buskerud. Alle kyr skal ha tilgang til beite og mosjon i løpet av sommerhalvåret. Men dette kan by på problemer, og forskere har spurt bøndene om hva de mener er den beste løsningen. Du blir hva du spiser, heter det.
Naturen blir også hva vi spiser og drikker. Dyr på beite bidrar til å hindre gjengroing av landskapet. Gjennom tusenvis av år har ressurser i naturen blitt høstet.
Når kulturlandskapene som har blitt formet av beite og annen høsting gror igjen, mister mange arter leveområdene . Dyrebeskyttelsen Norge jobber både mot politikere og næringen for å belyse problematikken rundt dyrevelferden til sauene på beite.