Mennesker har fortært millioner av måltider med genmanipulert mat de siste åra. Hva betyr det for helsa? Bioteknologi er et nyere navn på en gren av naturvitenskapen som omfatter bruk av levende organismer, som for eksempel planteceller, dyreceller og mikroorganismer, . Hittil har ingen genmodifiserte produkter blitt godkjent som matvare eller som ingrediens i matvarer. Norge importerer imidlertid mat fra land som har godkjent bruk av genmodifiserte matvarer.
Det er derfor stor sannsynlighet for at de kan havne i butikkhyllene.
Den enkelte forbruker har rett til å velge om han eller hun vil . Fordelen med genmanipulering av planter kan være at de blir i bedre stand til å tåle både kulde, tørke, sprøytemidler og insekter, som igjen kan medføre større avlinger og bedre ressursutnyttelse for bøndene. Ifølge bioteknologinemnda er det fire hovedargumenter for produksjon av genmodifisert mat : 1) . Genmodifisert mat (GMO). I denne prosessen er kravet til billigere mat blitt viktigere enn å fremstille mat som et høyverdig næringsmiddel.
Produksjonsmetoder som sprøyting av åker og eng og medisinering av husdyr, har ført til negative utslag. Skadeinsekter og bakterier har i stor grad utviklet immunitet overfor de biosider som . Maistypene er godkjent for import men ikke for dyrking i Norge.
Ved å tillate genmodifisert mat på norske fat, støtter regjeringen dessuten et landbruk med mer . Soya brukes til for eksempel matolje, melk, mel og kjøtterstatning. Hele to tredjedeler av all ferdiglaget mat inneholder en soyabasert ingrediens. Selv om det ikke selges matvarer med genmodifiserte planter i Norge i dag, er det altså ikke usannsynlig at vi har fått i oss genmodifisert mat når vi drar utenfor . Mye av motstanden mot genmodifisert mat skyldes organisasjoner som er mot alle former for genmodifiserte vekster, skriver kronikkforfatterne. Her protesterer aksjonister i New York, både mot genmodifisering og mot frø-konsernet Monsanto, som er en pioner på dette området. Det skjedde ved at aksjonistene sådde gamle frø rundt luftetårnene til Oslofjordtunnelen.
Bak markeringen sto Nettverk for GMO-fri mat og fôr. Blant de andre som strødde rundt seg med gamle sorter som svarthavre og seksradbygg rundt de enorme luftetårnene til Oslofjordtunnelen, var Bondelagets Nils T. Per i dag finnes det ingen genmodifiserte mat – eller fôrprodukter som er godkjent for bruk i Norge. Det er ikke et generelt forbud mot genmodifiserte organismer ( GMO), men produktene må godkjennes av norske myndigheter før de kan brukes eller selges i Norge, sier Audrun Utskarpen som er fungerende . Så langt er det ikke funnet allergiske effekter knyttet til GMO- mat som er på markedet. At gener fra genmodifisert mat skal overføres til celler i kroppen eller til bakterier i mage-tarmkanalen og slik gi uheldige helseeffekter.
Dette er særlig relevant dersom antibiotikaresistente gener, brukt som markører ved . Det fremstilles genmodifiserte bakterier, gjær, planter, fisk, forsøksdyr og dyr som produserer medisinsk viktige proteiner. Dyr og planter med ekstra genmateriale kalles transgene. For på tross av at GenØk-direktør Ingeborg Anne Myhr prøver så godt hun kan og så mer usikkerhet rundt GMO har amerikanerne har hatt genmodifisert mat på markedet i år, uten at det finnes noe som skal tilsi at den utgjør en annen fare en annen mat. Den vitenskapelige diskusjonen er over, alle .
Norsk institutt for naturforskning (NINA) holder på å videreutvikle en metode for å avsløre og overvåke genmanipulerte organismer på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning. Forsker Kirsti Kvaløy har undersøkt forskjellige bearbeidede matvarer og fant genmodifiserte soyaprodukter i to matvarer beregnet på . Folkeopplysningen sjekker ut genmodifisert mat. Hvor skeptiske har vi grunn til å være? Programleder Andreas Wahl undersøker helse- og miljøkonsekvenser, han møter miljøverneren som ble GMO-aktivist, lærer nye ting om grapefrukt, og serverer Frankenfood til Kurt Oddekalv.
Biologiprofessor mener frykten er ubegrunnet.