I bane rundt sola sirkla mellom anna jorda, planetar og astroidar. Hydrogen og helium utgjer henholdsvis og av sola , mens den siste prosenten består av tyngre grunnstoff. Ved fusjon blir hydrogen . Solen er en hovedseriestjerne som genererer energi ved kjernefysisk fusjon av atomkjerner av hydrogen til helium. I kjernen fusjoneres 620 .
Rapporter et annet bilde Rapporter det støtende bildet. Dette er en såkalt svak vekselvirkning som krever at et proton omdannes til et nøytron. Protonet består av to oppkvarker og en nedkvark. Kan forklares med et stikkord eller to jeg kan jobbe videre med.
Fusjon i kjernefysikk, også kalt kjernefusjon, er den prosessen som gjør at solen stråler ut betydelige energimengder som gir oss sollys, uten at solen avkjøles. Inne i solen fusjoneres hydrogenkjerner til en heliumkjerne. Solen består stort sett av atomer av grunnstoffene hydrogen og helium.
Det er den høge temperaturen som gjer det vanskeleg å få til ein fusjonsprosess som gir overskot av energi. I sola og stjernene skjer det fusjon heila tida som skapar energi. Det er då i hovudsak to hydrogenkjernar som fusjonerer til ein heliumkjerne.
Det er denne fusjonen på sola som gjer at me kan leve her på jorda. Fusjon er helt forskjellig fra vanlig forbrenning, og derfor kreves det ikke oksygen for at det skal fungere. Fire millioner tonn lettere hvert sekund.
Med hensyn til størrelse og masse en gjennomsnittlig stjerne i Melkeveisystemet. Som sentrallegemet i vårt solsystem er den ved sin utstrålte energi forutsetningen for at liv kan opprettholdes og utvikles på Jorden. Alle energikilder, unntatt . Selv om også tyngre kjerner kan dannes ved fusjon , er den energi som frigjøres, så liten og den energi som må tilføres for å få prosessen i gang, så stor, at det bare er. I Solen og stjerner med tilsvarende temperatur (millioner K) synes de to prosessene å foregå omtrent med samme hyppighet.
Selv om det kan være vanskelig å la seg overbevise, er det i hvert fall ingen grunn til å tvile på at selve prinsippet med atomfusjon faktisk virker. Når man myser mot solen , ser man nemlig opp mot en enorm fusjonsreaktor. Hvert sekund smelter solen sammen atomkjernene i 7millioner tonn hydrogen.
Fusjonen fører til frigjøring av enorme energimengder.
Vi får nesten all vår energi fra sola , og ville aldri klart oss uten den. Fusjon er energiforskaranes heilage gral. Det er fordi, i teorien iallfall, kan fusjonskraft produsera tilnærma uendeleg med energi. Sola er vår nærmeste stjerne. Fusjon bruker deuterium som brennstoff, også kalt tungt hydrogen.
Fusjon er ekstremt energikrevende, og det er laget flere eksperimentelle tokamak-reaktorer de siste årene. Deuterium kan utvinnes fra helt vanlig vann. I en fisjon spaltes atomkjernene, mens de smelter sammen i en fusjon.
Hvorfor skaper en fusjonsreaksjon så mye energi? Det er flere typer krefter som virker mellom partikler. Atomkjernen er bygd opp av enda mindre partikler enn elektroner, nøytroner og protoner, som holdes sammen av det vi kaller sterke . Denne massen frigjøres som strålingsenergi som sendes ut i verdensrommet og blant annet treffer jorda. Energien har altså vært der hele tiden, lagret inne i hydrogenkjernene som masse, men istedenfor å si at den skapes sier vi at den frigjøres.
Denne beskrivelsen av fusjon på sola er veldig forenklet. Det er også et utrolig høyt trykk i solas indre som bidrar til at fusjonen kan skje. I sola vår foregår den såkalte proton-proton reaksjonen.
Dette er fusjonsprosessen som vanligvis foregår på stjerner med en . Fisjon er det motsatte av fusjon , her er det supertunge og store atomer som har en så ustabil kjerne at den brister og splittes i (vanligvis) to eller flere deler, altså dannes . Vi vil spisse kompetansen. Nå er vi større og sterkere. Navnet fremover er nå Jæren .