Fjellplanter tilpasning

Fjellplantene har en rekke morfologiske tilpasninger som påvirker tykkelse av grenselag, bladtemperatur og konveksjon. Lav temperatur betyr nødvendigvis ikke at det oppfattes som kaldt for plantene. Temperaturen varierer mye innen et lite område og plantene kan ha høy temperatur i klarvær og mens . Fjellplanter er ofte utsatt for mye vind og dermed mekanisk slitasje og uttørking. Tette tuer, sterk behåring på blad og stengel og blad med innrullet bladkant reduserer fordampning og bidrar til å øke temperaturen i planten. Noen planter har parabolformede blomster som følger sola for å fange mest mulig . Mange fjellplanter er det (bla.a. alle gras og starr), men andelen vindpollinerte arter er likevel ikke så merkbart større i fjellet enn i lavlandet.

En annen løsning er å satse på sjølpollinering, og den andelen er nok høyere i fjellet enn i lavlandet. Dessuten er det en del planter som har blomster som fungerer . Fjellsvever og tilpasning innlegg 24. Morfologiske tilpasninger innlegg 9. Jeg undrer om dere kan fortelle meg litt om hvilke tilpasninger fjellpryden har til sitt levested. Hvilke forplantningsmuligheter har den? Hvordan beskytter den seg mot frost?

Hvorfor er det fordelaktig med treaktig . Tilpasning til fjellplanter – Norsk Biologforening innlegg 24. Rondane – Dovrefjell – Sunndalsfjella er et mekka for fjellfloraen og kunnskap om fjellplanter. Bufret Opplevelser med fjellplanter. I mer enn 2år har biologer fra Europa studert mangfoldet og de særegne artene og deres tilpasninger til fjellmiljøet.

De peste av våre 2fjellplanter finnes i hele fjellkjeden fra Ryfylke tilVarangerhalvøya. De øvrige er fordelt på to adskilte områder. Det ene begynner litt sør for. Tueformen er en tilpasning til det harde klimaet på fjellet, den kan etablere seg på de . Små barskinger i høyfjellet.

Av Honoria Bjerknes Hamre sider. Den nyeste boka om fjellplanter er ingen tradisjonell fjellflora, den presenterer bare et begrenset antall planter. Ekstreme værforhold krever ekstraordinær tilpasning , og i denne lille boka redegjør hun for plantenes ulike . Grasartartane finnskjegg, geitsvingel, sauesvingel og smyle har også nålforma blad dvs.

Mykje av fjellvegetasjonen får spreidd både pollen og frø vha. I tillegg finst det mange fjellplanter med fargerike blomar med nektar dvs. Noen fjellplanter er vintergrønne og kommer raskt i gang med fotosyntesen. Rødsildre og mogop er eksempler på planter som blomstrer svært.

Kan du gi konkrete eksempler på planters tilpasninger til,livet i . Alt dette er tilpasninger til å tåle kulde. Tyttebærbladene er dekket av vokslag. Fylkesblomst for Buskerud: Hvit nøkkerose. Dette er ei liste over norske fylkesblomster. Høye fjell og vide vidder.

Villreinen er fjellets miljøbarometer, og villreinens tilpasning til det tøffe klimaet og det skrinne nærings- grunnlaget i fjellet gjør den ekstra interessant. Kunne fortelle hva lav er. Ta særlige hensyn dersom du får se villrein. Nasjonalparken er et viktig område for villreinen. Unngå å oppsøke den og hold deg i ro til den trekker seg unna.

Reinrose (Dryas octopetala) er ei fjellplante som vokser på løs, kalkrik grunn. Planta har vært brukt som medisin i flere samfunn, og har gitt navn til dryas-tida. Den er nasjonalblomsten til Island og fylkesblomst for Sør-Trøndelag. Temperaturforskjellen for januar mellom Hardangervidda og kystfjell på Stord er °C, hvilket betyr at klimaforskjellen mellom øst og vest er betydelig større om vinteren enn om sommeren. Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.

Ryvarden, Leif (redaktør): Norges planter. Et av særtrekkene ved floraen på byfjellene er at hardføre fjellplanter vokser side om side med frostømfintlige kystplanter. Mange av fjellplantene forekommer sparsomt og knyttet til bratte nordvendte fjellsider der berggrunnen er mer eller mindre skifrig. Byfjellene representerer vestlige utpostlokaliteter for noen av disse.

Tekstoppgave: Polyploidi hos fjellplanter. Polyploidi er en mekanisme som forekommer særlig i ekstreme leveområder som i Arktis og i høyfjellet. Les mer om dette i artikkelen fra forskning. Klargrønne, lineære, nåleaktige, 6–mm lange, med hårete kanter.

Voksested: Bergområder i fjellet, snøleier i urer, vannkanter med sandgrunn og elvesider. Blomstringstid: Juli– august.