Siden planteproduksjonen er liten, er det mye oksygen helt ned til bunnen. Vanlige fisk er røye, ørret og sik. De fleste fjellvann tilhører denne typen innsjø.
Næringsrike ( eutrofe ) innsjøer. De næringsrike innsjøene har et frodig plante- og dyreliv. Basisen for denne innsjøtypen er stor tilgang på viktige . Dystrofe innsjøer er næringsfattige myr- og skogstjern som får tilført store mengder organisk materiale. Slike vann blir ofte kalt brunvannsjøer eller myrvannsjøer og har en pH-verdi ned mot 3. Vannet er ofte oksygenfattig på grunn av mye nedbrytning av organisk materiale.
Eutrofe innsjøer er meget . Innsjøer som er utsatt for en katastrofepreget utvikling i eutrofieringen (Fig.1) er kjennetegnet av oksygenfrie forhold mot innsjøbunnen både sommer og vinter. Algene (planteplanktonet) i eutrofe innsjøer er ofte dominert av store arter ( diatomeer og blågrønnalger) som er lite beitbare for dyreplanktonet. Rik flora av høyere planter.
Sjøer som får tilført store mengder næringsstoffer vil få et rikt planteliv, særlig planteplankton. Planteproduksjonen gjør at eutrofe sjøer får en karakteristisk oksygenkurve under sommerstagnasjonen. Vi finner mye oksygen i overflatelaget (epilimnion) og lite i bunnlaget (hypolimnion). Jeg har problemer med å forstå hvorfor næringsfattige innsjøer , er næringsafftige fordi jeg ikke finner noen gode forklaringer på netett. Dette forstår jeg ikke: En næringsfattig innsjø har ofte lite produksjon av plante og dyrearter, hvorfor det?
Og det er mye oksygen fordi det ikke er plante- og dyrearter, . Nærigsrike innsjøer innlegg 21. Sammenhengen mellom PH og oksygen i en innsjø innlegg 9. Abiotiske faktorer i innsjøer innlegg 8. De er grunne og har høy temperatur. Oksygeninnhold i en innsjø innlegg 12.
Slike innsjøer vil derfor etter hvert gro igjen. Her vil ofte være svært lite tilgang på oksygen , hvor vannet ikke har sirkulert. H-en i slike vann vil ofte være relativt høy mellom 7-9.
Klarvassjøane (oligotrofe innsjøar) har klart vatn som inneheld lite oppløyste stoff og er rikt på oksygen. Tilførsel av næringssalt frå gjødsel eller kloakk fører til ein næringsrik innsjøtype ( eutrof innsjø ). Dersom tilførselen av næringssalt til innsjøen blir for stor, kan det bli ei overgjødsling som gjer at innsjøen gror igjen. I hypolimnion er det bare oksygenforbruk og ingen gassutveksling med luften. I grunne eutrofe innsjøer kan det derfor bli oksygenmangel.
Her dannes det ofte også forskjellige gasser, bl. Det blir dessuten rikt på næringssalter som frigis gjennom nedbryting av organisk . Nedbryting av dette materialet medfører forbruk av oksygen i dypvannet, og ofte blir bunnvannet i eutrofe innsjøer oksygenfritt under vinterstagnasjonen. I grunne, produktive innsjøer kan hele vannmassen bli oksygenfri, og resultatet er massedød av for eksempel fisk.
Dypvannet vil dessuten bli rikt på . At en innsjø blir overgjødslet skyldes forhøyede tilførsler av næringssalter som fosfor og nitrogen. Dette fører til økt produksjon av organisk materiale. Når dette dør, synker det ned til bunnområdene og brytes ned på en slik måte at oksygenet i bunnvannet brukes opp.
Dermed blir bunnområdene i innsjøen. At verdenshavene utgjør av totalen er neppe noen overrraskelse, men at det er 2ganger mer vann i isbreer enn i innsjøer og elver, og ganger mer grunnvann enn innsjø – og elvevann,. Nedbrytningen er derfor mest effektiv når det er oksygenrikt vann helt til bunns i innsjøen. En foreløpig oversikt over noen eutrofe innsjøer i Sør-Norge, og deres botaniske forhold.
Saksbehandlere: Bjørn Rørslett Olav Skulberg. Videre blir eutrofe innsjøer omtalts og. En har basert inndelinger på blant annet oksygenfore. Bundet og fri ammonium (BPA).
Hydrografíske forhold i Langevatnet. Det er en utbredt erfaring at innsjøer i områder med bymessig utvikling. Denne innsjøtypen , den næringsrike innsjøen ( eutrof ), er vanligst i de ofte flate jordbruksbygdene som f eks på Jæren og i lavlandet på Østlandet. Dersom næringstilførselen er unaturlig høy, kan det produseres så mye planteplankton og annen vegetasjon at det kan bli oksygenmangel i vannet når alt det organiske . Innsjøtyper – Avhengig av dybde, næringssaltinnhol produksjon, vannfarge, oksygeninnhold , siktedyp, surhetsgra humusinnhold og plankton kan innsjøer deles i næringsfattige oligotrofe sjøer, næringsrike og produktive eutrofe sjøer og myraktige og humusrike dystrofe sjøer. Ut fra hvilke planter som . Mekanismer ved intern gjødsling.
Frigjøring av fosfor fra profundale sedimenter og sedimenterende materiale. Høy pH i vannmassene om sommeren. Anaerob nedbrytning fører til en sur, råtten lukt.
På de forskjellige ekspedisjonene hadde vi med oss secchiskive, vannopptaker, termometer og.