Men denne suksessen har ikke vært foruten konsekvenser. Som en direkte følge forsvant tradisjonelle stedegne norske storferaser i stor grad fra norske besetninger. Bare noen svært få bønder på Østlandet hadde beholdt østlandsk rødkolle da . Kuregisteret er en slektskapsdatabase for de fem minste populasjonene av de norske storferasene. Kuraser, kvegraser, storferaser eller tamferaser er en måte å kategorisere kyr på utfra egenskaper eller avstamning.
Da de genetiske forskjellene mellom dyr er flytende, vil alltid definisjon av rase ha et noe omtrentlig preg, og kan ikke defineres som eksakt vitenskap. For enkelte raser defineres særskilte kjennetegn med . Flere av de lokale rasene ble slått sammen og etter stiftelsen av avlsforeningen for NRF år senere fikk den nye krysningskua en dominerende rolle. På 60- tallet var nesten alle de norske storferasene innlemmet i avlspopulasjonen for NRF. Blant de som er kritisk truet er storferaser (ku og okse) som dølafe og vestlandsk raudkolle.
Kritisk truet er også hunderaser som lundehund og norsk buhund. En kaninrase kalt trønderkanin er med i samme kategori. Storferaser i Europa og i Norge.
Cattle Breeds in Europe and in Norway Selv om mye i. Bare noen få raser fikk leve videre ved siden av den dominerende rasen NRF, hvorav de viktigste var telemarksfe, trønderfe og nordlandsfe i tillegg til jerseyfe fra øya i den engelske kanal. Raser som dølefe og fjordfe er reddet fra . Norsk rødt fe, den dominerende storferasen i Norge. Ytre egenskaper som farge, avtegn, behorning osv.
Kunstig sædoverføring er en viktig . Islandsk ku på beite Islandsk ku (Íslenska kýrin eller Íslenskir nautgripir) er den dominerende kurasen på Island. Innen mange arter er rasekrysninger helt vanlig i kommersiell produksjon, særlig på svin, fjørfe og kjøttfe. Unntakene for sammenslåing med NRF var. Situasjonen er nå ganske kritisk for disse tre mindre rasene, men egentlig for alle de bevaringsverdige storferasene , sier Gro Steine ved Norsk genressurssenter.
Tidligere var vestlandsk raudkolle den dominerende rasen på hele Vestlandet, og kanskje i Norge. Norsk Bufe har som sitt mål å sikre alle de seks gamle storferasene for ettertiden, og bidra til å fronte disse rasene som en del av vår felles . Norge fra Målselvfe i nor til Lyngdalsfe i sør. Staten hadde ansvaret for storfeavlen og rådende oppfatning var stedegenhetslæren ( egnet til stedet), og at alle raser skulle holdes rene.
Denne læren baserte seg på at lokale forhold og livsvilkår skulle ha dominerende påvirkning på . De seks storferasene som blir bevart i Norge er vestlandsk fjordfe, dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarksfe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle. Trøndelag og Nord-Norge. Det er et fjellfe av tilsvarende type som det gamle feet i nordlige deler av Sverige og Finland. Rasen er godt tilpasset norske forhol og er et sterkt og delvis naturlig utvalg som gjennom århundrene har gjort at rasen er småvokst, fruktbar, helsesterk og . Urfe er eksklusivt kjøtt fra de stedegne, opprinnelige, gamle norske melkeferasene.
Kjøttet er finfibret, ekstra smaksrikt og har en unik mersmak av norsk natur. Våre gamle storferaser vokser langsomt, ca saktere . Etter hvert, og særlig i etterkrigstiden kom det inn større storferaser som kunne yte mer. Med utgangspunkt i svensk rødt fe, og innkryssninger av andre raser, har norsk rødt fe blitt avlet frem. Telemarkfeet og andre norske, små raser har gått sterkt tilbake.
NRF er den dominerende storferasen i Norge.