Den første importen besto av drektige kviger og okse. Importen ble foretatt av Eilert Schanche, Jon Lalan Gunnar Hognestad og Jonas Wiig med Serenius Trodahl i spissen. Foreningen het tidlig på tallet Rogaland kjøttfeavlslag, noe. Det formidles i dag oksesæd gjennom GENO til interesserte bønder.
Rasens navn ble offisielt hetende Aberdeen – Angus og avlsforeningen fikk navnet Aberdeen – Angus Cattle Society. Rasen ble blant annet til Utstein Gård ved Utstein Kloster.
Dette ble starten for rasen sin utbredelse i Norge. Kjøttet produseres av et utvalg bønder i Sør-Rogaland og tilbys forbrukere i dette distriktet. I dag er det verdens nest mest utbredte kurase. Rasen er svart og kollet, men det finnes også røde dyr.
Når dyrene slaktes i oktober kommer de rett fra skogen, der har de levd ville i fire måneder, og skaffet all maten sin selv. Utmarksbeitet i Troms fylke er Norges beste, og blant de rikeste . Disse rasene gir slaktemodne dyr ved en relativt lav vekt og de krever ikke sterk fôring for å oppnå slaktemodenhet. Aberdeen Angus og Hereford egner seg best i ekstensive driftsopplegg.
Det kan føre til for mye fett på slaktet og dermed fett-trekk. Kjøttkvaliteten i Norge er varierende, noen har tatt konsekvensen av at forbrukerne begynner å få øynene opp for kjøtt med mer karakter. Stadig flere produsenter setter . En av de mest utbredte kjøttferaser i verden. Spesialisert kjøttproduksjon på rasen drives også i Norge , hvor vi har ca. Rasen passer best til ekstensiv drift, har gode moregenskaper og er . Den vanligste melkerasen i Norge er norsk rødt fe.
Kjøttfe, storferaser som avles spesielt for kjøttproduksjon. Typisk for kjøttferasene er rask tilvekst, god muskelsetting og god kjøttkvalitet. De viktigste rasene er herefor charolais, aberdeen angus , limousin og . Det viste seg at dyra glei . De går ofte under fellesbetegnelsen kjøttfe. Norsk Dexterforening er ti år.
En kjøttfeku får i gjennomsnitt tre til fire kalver. Kalvingen skjer i hovedsak fra januar til mars, og kua går sammen med kalven i rundt åtte måneder. Qvale forklarer at øko-utvalget i anguslaget skal identifisere flaskehalser for omlegging til økologisk.
Han tror det handler mye om behov for mer informasjon og kurs. Her kan forsøksringene med veiledningsprosjektene innen økologisk landbruk bli til god støtte, sier Trond Qvale.
Vi har mye beiter her til lands, spesielt i sør. Det er en kjempeviktig del av .