Se på hvilke alger som dominerer forskjellige soner. Se også på planter på land. I fjæresonen finner vi mange ulike alger. Sammenlikn skjermet fjære med mer værutsatt (væreksponert) fjære.
Fjæra er den delen av stranden som blir oversvømt ved flo og lagt bar ved fjære. Et annet ord for fjæra er tidevannssonen.
Det er svært få leveområder som er mer skiftende og krevende med hensyn til fysiske faktorer enn fjæra. De organismene som lever her må tåle mange og store variasjoner i ytre miljøfaktorer. Mer om sonering kan du lese under ”klippestrand”. Abiotiske faktorer som klima , saltinnholdet i havet, temperaturforhol topografi, bevegelser i havet og bunnforhold påvirker livet i fjæra. Lysforholdene reduseres kraftig nedover i vannet.
Derfor er soneringen av snegler og andre dyr mindre markert enn for algene. Eksempler på slike dyr er tangsprell, og tangloppe, også kalt ”sjirra” på dialekt. Tangsprell kan overleve i fjæra , under stein, når det er fjære.
I steinfjæra er det relativt klare soner der visse planter og dyr dominerer.
Brunalgene viser klar sonering. I dag fjære kl 1Flo kl 05. Felt, Oppgave: Eksponert fjære er et vidt begrep fordi vår lange kyst har et utall av habitater som kan passe inn i definisjonen av uttrykket.
Sonering av tang og tare. Med ”eksponert fjære ” mener vi oftest den ytterste delen av fjæra som ligger nærmest åpent hav, og som er utsatt for varierende påvirkninger fra havet omkring. Særlig brunalgene har en tydelig sonering etter den tålegrensen de forskjellige artene har for de døgnvariasjonene som flo og fjære skaper. Lenger nede kommer henholdsvis kaurtang, spiraltang, blæretang og grisetang.
Av dyr lever blant annet vanlig strandsnegl, albueskjell og . Etter teoretisk gjennomgang, er det feltarbeid ved sjøen. Finner skjell og sorterer, lager utstilling. Leter etter levende dyr , bestemmer.
Lære sonering av tang og tare. Er ute tidlig en vårmorgen og følger med på fuglelivet. Linjetransekt, følger plantene, fra meter over flomålet til laveste fjære.
Temperatur og saltholdighet gjennom året. Blant dem som går høyest er krusflik, rekeklo og dokke-arter. De er som regel ikke vegetasjonsdannende, og viser ingen spesiell sonering.
De danner ofte en påfallende sonering der enkeltarter dominerer i et bestemt nivå.
Under fjære blir områder tørrlagt og dette påvirker fotosyntesen hos planter og næringstilgangen for dyr. Vanlig fjærehinne og Fjærerur. I Fjæra : albuskjell, blåskjell, vanlig strandsnegl, purpursnegl, vorteflik, krasing og remtang. Hva slags plante- og dyrearter vi finner avhenger av både eksponeringsforhold og bunnforhold. Livet i et eksponert område må f. Pelvetia canaliculata, nedenfor denne følger spiraltang, Fucus spiralis, blæretang, Fucus vesiculosus, grisetang, Ascophyllum nodosum og sagtang, Fucus serratus.
Fra omkring lavvannsnivå opptrer tareartene butare, Alaria esculenta og fingertare, Laminaria digitata. Det området på stranden som på en kyst med tidevann avvekslende oversvømmes eller tørrlegges som en følge av tidevannet kalles for tidevannssonen, fjæra eller litoralsonen. Litoralsonen (av latinets litus, som betyr strand) er en beteg- nelse som opprinnelig ble brukt for selve tidevannssonen, altså området mellom høy-. Strandenger er naturlege plantesamfunn som er knytt til havstrand og sjønære areal.
Frå den ustabile vegetasjonen i fjæresona til gradvis tørrare areal innover mot stigande terreng. Der dyra har tilgang til fjæra blir strandengene beita jamt. Under algesoneringen på vår ekskursjon var fjæra økosystemet, algene de biotiske faktorene, mens havdyp, lysforhol strømforhol saltholdighet osv. Noen sentrale biologiske begreper og sammenhenger som sonering , de ulike strandsonene, divisjonene brunalge, rødalge, grønnalge og de ulike algeartene og . Ved stor fjære stikker toppen av stortaren (Laminaria hyperborea) så vidt over vannet.
Hovedmønsteret er tang og grønnalger øverst, så tare og til.