Markedsbalanse – grunnmuren for lønnsom produksjon. Alder ved slakting er avgjørende for valg av optimal slaktevekt innen rase. Sterkere fôring fører til tidligere avleiring av fett og ved en lågere vekt enn ved svakere fôring.
Bruk erfaring fra tidligere leveranser eller slakteresultater fra Kukontrollen eller Storfekjøtt – kontrollen. Kan mjølkeprodusentane likevel bidra til å tette ein del av gapet mellom behov og norsk produksjon av storfekjøtt , og kva er i så fall tiltaka for å få det til ? Politikken er ikkje så lett å påvirke, men enkelte faktorar styrer vi sjølve i driftsoplegget. Statistikken viser at av alle ung okse er under 2kg slaktevekt. Norge trenger storfekjøtt. Men en kan ikke underfôre okse med grovfôr og gi han bare 2-kg kraftfôr.
Resultater fra bruket er presentert i tabell 1. For å vise lønnsomheten i høyere kraftfôrforbruk på det . Kvalitetsstilskuddet for storfeslakt stimulerer til økt slaktekvalitet, i stedet for å være et generelt tilskudd til alt storfe. Bengt Egil Elve Nortura, tilførselsleder. Trenden de siste årene er økende tilvekst og høyere slaktevekt , bedre slakteklasser og økene andel overfeite slakt. Bare hittil i år har gjennomsnittlig . Kombinasjonen mellom kjøttfylde, fettklasse og vekt danner grunnlaget for avregningsprisen per kg.
I mange tilfeller vil det ikke vere mulig å ta ut full verdi av tilleggspoenga på de ulike kategoriene, spesielt hvis de beregna tillegga blir høye. Dette gjelder både kalv, åringskvige, drektige kviger eller kyr. De markedsmessige svingingene vil også i svært stor grad kunne påvirke den endelige prisen. Stadig frisk, ganske rask.
Men med påfallande lite kjøtt og faktisk også lite feitt samanlikna med besetninga ellers. Men slakteriet seier nok middels feit. I dag er over prosent av mordyra melkekyr.
Ser man på utviklinga i slaktevekter for ung okse over flere år ligger middel slaktevekt på rundt 2kg. Agder, Telemark, Vestfol Østfol. Produksjonen av storfekjøtt er spredt over hele landet.
Troms og Finmark har den laveste produksjonen av storfekjøtt , . DB Ammeku med full fremfôring. Viktigste muligheter for å øke produksjonen av norsk storfekjøtt i dagens populasjon. Arealbehov surfôr da. Oppfôring av kalv som i dag ikke slaktes som kvalitetskalv.
Ingen informasjon er tilgjengelig for denne siden. Agder-fylkene, Hordalan Sogn og Fjordane, Møre og . For å kunne utnytte dyrenes produksjonspotensiale (tilvekst og slaktekvalitet) bør oksene fôres intensivt. Vi ber om innmelding så tidlig som mulig for . Forutsetning gris: – drøyt reduksjon i antall bedekninger i perioden som påvirker 200. Nordfjord – det naturlege valg pr 04. Bøndene i Møre og Romsdal produserer mer sauekjøtt og storfekjøtt.
Slakteriformann Magnar Sæten. Oksen er kilo tyngre. Det skal bli nok pinnekjøtt til jul og mer storfekjøtt i kjøttdisken. Råvarene er her, sier Mathilde Solli Eide.
Mer kjøtt Flere bønder i Møre og Romsdal driver spesialisert kjøttproduksjon.