Seterbruk i norge

Ved ekspansjonen fra Norge til øyene i vest på 800-tallet ble det norske seterbruket ført dit. Det viser at det har vært drevet seterbruk i Norge før vikingtiden. Det er sannsynlig at det kom til landet med de første jord- og februksdrivende folkene i slutten av yngre steinalder, og at det går tilbake til nomadiske . Seterdrift har vært viktig i mange fjellområder, f. Men også i lavland kan seterbruket etterspores, som i de danske stedsnavn på -løse.

Størst utbredelse og betydning har den hatt i Alpene.

Seter Bufret Lignende Alder og opphav til seterbruket i Norge er ukjent. En vanlig teori er at setrene ble til som en stadig utvidelse av beitingen rundt gården slik at det til slutt ble for langt for dyrene å returnere hver kveld. Seterbruket kan være like gammelt som jordbruket i Norge.

I Nordfjord er de eldste eksisterende seterbygningene fra . Masteroppgave i Kulturhistorie. Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Tilgang: Tilgang for norske IP-adresser.

Forfatter: Reinton, Lars.

Avlingene på garden kunne da. Moderne seterdrift skjer ofte som . Fjellområdene har gjennom årtusener vært gjenstand for ulik utnyttelse. Mest utbredt, og av størst betydning for fjellets kulturlandskap var utvilsomt seterdrifta.

Dette er en driftsform med sesongvis flytting av husdyr fra selve gården og opp til ulike beiteområder i fjellet. Selv om Norge har et mangfold av ulike typer seterbruk , . Antall setre i bruk er redusert fra 100. I den ferske rapporten, som dokumenterer status for seterlandskapet i Norge i dag, kommer det fram at rundt prosent av setrene er brukt til slått og beite . Ikke noe annet europeisk land som har mer kvadratmeter skog per innbygger enn Norge. På 50- og – tallet viste alle prognoser at det ville bli tømmerkrise i Norge. Allerede før svartedauen var det i Norge et omfattende seterbruk.

Dette kan en lese ut fra boka, Til seters, av Lars Reinton. Men seterbruk og beite har en betydelig innvirkning på skoggrensen. I mange områder i Norge har omlegginger i landbruket i løpet av de siste årene ført til mindre setring og lavere beitetrykk.

Dette har ført til ny etablering av trær der disse tidligere ble holdt nede. Redusert antall rein i Abiskoområdet og . I dag er kun av norske setre i bruk. Vi ønsker å snu denne trenden, forteller Seltveit.

Sikkert har det vært flere, og kanskje kan det dukke opp interessante opplysninger i forbindelse med utgivelsen av boka. Boka tar for seg seterbrukets opprinnelse, beskriver lovregler om seterbruk og beskriver . Driftefe som beiter under tilsyn av gjeter, med tilhold i gjeterbu eller felffiger, regner vi i Norge tradisjonelt ikke med til seterbruk. A knytte seterbruket bare til sommerhalvaret er ogsa for kategorisk, idet vintersetring er kjent fra enkelte str0k i landet. Utmarka representerer en verdifull fôrressurs for husdyrbruket og matproduksjonen både i Norge og i Sverige.

I tillegg ivaretar utmarksbeitingen både lokal tradisjonskunnskap og den biologiske og fysiske kulturarven. Landbruksmyndighetene gir derfor støtte til utmarksbeite og seterbruk. Ingen andre land har flere seterbruk enn Norge , og Grue sier at vi har mye å være stolt av. Framtida er avhengig av de rammevilkårene som er lagt.

Det ene er mulighetene til å drive et aktivt landbruk og ikke minst gjennom WTO-forhandlingene. Det er neppe tvil om at seterbruket er mellom de eldste, og sikkert den mest intensive, måten vi mennesker. Vi regner med at seterbruket i den form vi har kjent det til opp mot våre dager, vokste fram på slutten av.

Urtegaar Jordbruksdrift og Sosial Lagdeling, pp.