Kommer an på mange ting, men tror det skal det være minst kvadrat. Dette er tatt fra hukommelsen, sjekk Lovdata. Men selv en kvadrat er lite, og for liten plass fører til lam som trås ihjel, stanget osv osv. God plass er en viktig faktor for å lykkes, særlig hvis man har høye lammetall.
Starte opp med Spæl innlegg 19. Villsau vs NKS innlegg 19. Satse på ammeku og oppforing av okser innlegg 24. Flere resultater fra gardsdrift.
Geiter har et sterkt flokkinstinkt og er svært sosial, men har behov for god plass. Rangordenen opprettholdes best når geitene har horn. Flokkstørrelsen kan i vill tilstand variere fra noen få opp mot 1individer. Hunndyra forblir i samme flokk som mora, og det eldste og mest erfarne hunndyret er flokkens . I Norge holdes sauene gjerne inne hele vinteren i små binger med strekkmetall eller spaltegolv.
Forskningen til stipendiat Grete H. Jørgensen ved UMB viser at sauer generelt vil ha større plass og at avstanden mellom individer faktisk er mindre blant lette saueraser. Resultatene har både praktisk og . Har en talle, og god plass i fjøset fra før er dette en stor fordel for å møte kravet om fast liggeareal og arealkrav på mper sau ved økologisk drift. Småskriftet omhandler ulike sider ved sauehold som er spesielt for øko- logisk drift. Utfordringene for økologisk sauehold . Liggeunderlag og liggeareal til sau. BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹, GRY FÆREVIK¹.
For både storfe og svin er det i Norge nå krav om at det. Selv om det var god plass til alle søyene i begge liggeområdene. Sauehaldet er i stor grad beite- og utmarksbasert og . Sjå prisar og annan informasjon på sognogfjordane. TILBYR BYGNINGSPLANLEGGING. TIL ALLE BØNDER I FYLKET.
Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane med mål om å stogge nedgangen i sauetalet i fylket. Med fokus på bygg og økonomi, . Det er ein plass å utnytte mykje husdyrgjødsel. Ein skånar enga om hausten – i ein periode da tilveksten har stoppa opp.
Det blir større produksjon av beite utover hausten. Med tanke på beite, er dei mest aktuelle vekstane ”eittårig” raigras og fôrraps. Raigras gjev størst produksjon utover hausten og tyner ugraset best. Plassbehov for sau , oppgitt for norske forhold etter Heje.
Men lamming (klipping) om våren tilsier behov for hus. Sau som plasseres i hus for første gang tren- ger opptil en mnd på å tilpasse seg. En kan se stereotyp adferd som . Sauefjøset på Ås gård har plass til 1vinterfôra sau.
Besetningen består av 1- 2avlsdyr av NOR-X og norsk kvit sau. Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. Forskriften gjelder for hold av og aktivitet i forhold til sau og geit. Det skal avsettes særskilt plass for dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell.
Spæl krever mindre fôr og man kan derfor ha flere vinterfôra spæl enn norsk kvit sau per dekar grovfôrareal. Man får plass til flere vinterfôra spælsøyer per kvadratmeter bingeareal enn norsk kvit sau , noe som kan gi et høyere dekningsbidrag per kvadratmeter. Spælsøyene lever lengre enn norsk kvit sau og har derfor . I tillegg ble det for de to brukene som hadde tidlig lamming innhentet opplysninger mht plassbehov , ekstra fôr- og strøforbruk om våren, ekstra arbeidsinnsats og andre erfaringer med denne driftsformen. Data for tapsutvikling på sau og lam ble innhentet fra ordningen Organisert beitebruk. Rovdyrdata og data for tap av sau.
Alt dette regelverket set visse grenser for eller krav til korleis ein skal innretta seg når ein driv med sau. Og det krev at ein tek hesyn til søya så ho ikkje må gå frå den plassen ho har ved lamming før ho sjølv vil. Sauer og lam kan spasere oppover i fjellsidene. Sumarbeite ligg berre km frå garden. Dei siste åra har gjeve utfordringar med rovdyr.
Det er gaupa som har funne sin plass i fjellet. Det gjer at livet som saubonde ikkje kjennes berre enkelt når han plystrar seg oppover Rust og Skør (lokale fjelltoppar). Referat fra møtet i Avlsrådet for sau 8. Vi har nå år med ulldata fra klipping på slaktelinja. Det er på sin plass å se om vi kan videreutvikle avlstiltaket.
Det faglige grunnlaget ved bruk av ulldata i indeksberegningene blir behandlet i dette møtet i. Du trenger ikke ha lamming om natten hvis du ikke vil! Generelt plassbehov : 1m² pr 1kg levendevekt. I både regelverk og anbefalinger varierer tallene for plassbehov relativt mye. I Forskrift om velferd hos småfe heter det at Tilgjengelig areal per dyr og totalarealet skal være tilpasset dyrenes behov.
Det er altså ingen spesifiserte arealkrav for sau i Norge.