Det er ingen planter som på egen hånd kan ta opp nitrogen fra lufta, men noen arter, som erteplanter, kløver , or og lupiner, får lett tilgang til nitrogen fordi de lever i symbiose med mikroorganismer som binder nitrogen. Slike planter har knoller på røttene hvor disse mikroorganismene, som ikke tåler oksygen, lever. Luftens nitrogen omdannes til ammonium katalysert av enzymkomplekset nitrogenase.
En rekke planter – hovedsaklig fra erteblomstfamilien ( kløver , bønner, erteblomster etc.), men også planter fra andre familier – lever i symbiose med en bakterie som lever i rotsystemet deres. Nitrogenase-komplekset tåler ikke oksygen, . Bakteriene omdanner nitrogengass ( N2) fra lufta til ammoniakk (NH3). De nitrogenfikserende bakteriene lever da i symbiose med . Belgplantene er en unik plantefamilie – de gjemmer frøene sine i belger ( kløver , erter, bønner, linser, lupiner, soyabønner eller peanøtter). Belgplantene har et spesielt forhold til bakterier i jorda som er i stand til å omforme nitrogen fra lufta, slik at det kan brukes av planter og dyr.
Prosessen kalles biologisk nitrogenfiksering. Rødkløver er et viktig innslag i slåtteenga, og kvitkløver egner seg godt til bruk i beite. Med dagens gjødselpriser er det enda viktigere.
En kan bruke som eksempel et forsøksfelt med kløver i blanding med gras i. Mengden nitrogen som blir tilgjengelig ved biologisk nitrogenfiksering , varierer mye fra gard til gard og mellom ulike år. Kløverandelen varierte fra til. Vi kjenner godt til hva. Nfix = kg biologisk fiksert nitrogen per daa og år kløver ( ) = andel kløver ienga oppgitt som prosent av totaltørrstoff (dette blir ofte et anslag) Formelen tilsier at for . Smitting med riktig bakteriekultur kan være nødvendig for å sikre N-fikseringa.
Bakteriestammer som går på henholdsvis kløver eller vikker, erter og åkerbønner fins i nesten all dyrkajord i Norge. Det er derfor bare ved nydyrking det er anbefalt å smitte jorda med bakteriekultur ved dyrking av disse vekstene. Dette skyldes at kløvere, og alle. Det vitenskapelige navnet Trifolium kommer fra latin tres (tre ) og folium (blad), og kløveren har som regel tre småblader. Erteplanter eller belgvekster har den unike egenskapen at de ved hjelp av bakterier i knoller på røttene kan binde nitrogen fra lufta.
Denne prosessen foregår ved hjelp av energi fra sola. Prosjektet har som mål å gjøre kunnskap om belgvekstenes nitrogenfiksering og dyrking og bruk av kløver tilgjengelig gjennom å utarbeide informasjonsmateriell for sentrale målgrupper. Bruk av ulike ett- og flerårige belgvekster er en sentral og nødvendig del av økologisk landbruk.
Grunnleggende og anvendt kunnskap . Opgravet plante af fin kløver , Trifolium dubium, med bakterieknolde på rødderne. Knolden skyldes indtrængen af kvælstofbindende ( nitrogenfikserende ) bakterier af slægten Rhizobium, som lever i tæt symbiotisk . Planten har langstilkede blad med tre ovale småbla fint sagtannete og med en hvitfarget V på oversiden. De hvite eller rosa blomstene sitter i tette, kuleformede hoder med lang stilk. De er en viktig kilde for nektar. Som andre kløverarter er hvitkløver en viktig nitrogenfikserende plante og dyrkes ofte for jordforbedring eller . Som en del i favorittemaet arter som samarbeider, tenkte jeg vi skulle ta en nærmere titt på nitrogenfiksering.
Hill deg, nitrogenfikserende bakterie! Symbiosen mellom belgplantene og bakteriene er nokså eksklusivt, og dette er årsaken til at man gjerne ønsker belgplanter som kløver og erter i . Filed Under: Tilbehør Tagged With: åker, økologisk, bær, brennelse, drivhus, grønnsaker, gulrot, kløver , nitrogenfiksering , poteter, selvforsynt, settepotet . Proteininnhold og fôropptak økes. Uten ekstra jordpakking. Kan bruk av kløver forbedre økonomi?
Resultater fra tidligere forsøk . Hovedmål: Øke dyrking av engbelgvekster i kaldt klima. Som alle kløver – og erteplanter binder lusern også nitrogen direkte fra luft til jord. Slik nitrogenfiksering skjer også hos planter som bønner, soya, erter, og kløver – og de fleste erteplanter forøvrig.