Kua forlater flokken når hun skal kalve. Når kalven er født, slikker hun den ren og de første dagene etter fødselen forlater hun kalven kun i korte perioder. Kalven dier fem til ti ganger per døgn, etter noen måneder blir gress den viktigste næringen.
Kalven er avvent når den er åtte til elleve måneder gammel, . Under en time etter fødselen søker kalven langs siden av kua til den finner spenen. Sammen med hverandres lukt, kuas iherdige slikking og kalvens leting etter .
Hannen kalles okse, men går også under navn som tyr og stut. En kastrert okse kalles kastrat eller gjeldokse. Hunnen kalles kvige til første kalving, og ku når dyret har kalvet. Avkommet kalles kalv til de er . Bufret Lignende Og når kalven er måneder, slutter vi å kalle kalven kalv , men ungdyr. Kalver som det her er fortalt om, har mor som er mjølkeku.
Vi har to typer med kuer. Mjølkekuer har som hovedoppgave å lage masse mjølk i juret og må bli mjølket regelmessig.
Det er mjølkekuer og ammekuer. Og mjølk i juret blir det ikke før en kalv er . Er været godt, får de gå ute helt til begynnelsen av oktober. Når vi da tar dem inn i fjøset, vil de fleste være rundt ett år gamle.
Vi kaller dem da for kviger, og de vil bli inseminert i løpet av november og desember. En liten gutt forklarte hva en kvige er på sin egen . Det hender at kalven får for lite råmelk fordi juret er stort og sidt. Og både ku og kalv reagerer høylytt når de skilles etter noen uker. Julie Føske Johnsen har studert båndet mellom ku og kalv , og foreslår også praktiske løsninger på noen av utfordringene som oppstår når ku og kalv skal være sammen.
Ligger kalven rett vil det som regel gå greit på ei voksen ku er det ein kvige følge eg meir me dei er ofte trangere og kan trenge meir hjelp. Skal ei hjelpe bør ein huske på reinslighet, når ein får tak i beina kan ein dra forsiktig, det viktigste er ofte å holde så kalven ikkje går til bake mellom riene til kua. Flere resultater fra gardsdrift. NRF- kua blir kjønnsmoden og viser første brunst når den er om lag 1måneder gammel. De fleste kyr i Norge blir drektige ved inseminering.
Noen storferaser er avlet fram for å produsere kjøtt. Storfe har ikke fortenner i overmunnen. Når han har sett at kalven suger bra på en spene, går vanligvis ammingen greit videre.
Kua blir også melket to ganger daglig, og han får der en indikasjon på om kalven har diet.
Ofte dier kalven 1-spener slik at. På økologiske gårder får kalvene være sammen med moren i minst tre dager. Kalven legger på seg mer daglig når den får die fra mor. Det sier mye om dyrevelferden, sier Johnsen til forskning.
Rundt prosent av de økologiske gårdene i Johnsens studie lot kalven være sammen med kua enda . Gjennomsnittlig drektighetstid for. Generelt har kyr lengre drektighetstid (2dager i snitt) enn kviger (27dager i snitt), men drektighetstiden kan variere fra. Drektighetslengden blir påvirket av . Ungen til storfeet ( ku ) kalles kalv fra fødselen til måneders alder.
I melkeproduksjonen lar man ikke kalven suge moren, men lar den få råmelk ( morsmelk) de første dagene for å få i seg immunoglobuliner som gir kalven passiv. Kalvens eget immunapparat er fullt utviklet når kalven er 4–uker gammel. Etter at kalven de to første månedene hovedsakelig ernærer seg av mjølk, vil han kunne sleppes på optimalt beite når han er i stand til nyttiggjøre seg av det. En melkeku får vanligvis kalv en gang i året. Men ikke sjelden oppsøker elgen relativt faste sommer- og vinterbeiter, som de forflytter seg til vår og høst.
Disse kan ligge mer enn mil fra hverandre. Kua vil legge og reise seg en del ganger før hun til slutt legger seg ned for å presse ut kalven. Kua kan ta pauser i pressinga og reise seg opp i korte perioder, før hun legger seg ned og presser videre. Oftest ligger kua når kalven til slutt kommer ut. Man kan tydelig høre på rautingen at kalving er i gang, da rautingen høres ut . Kua legger da igjen kalvene , og hun søker opp godt beite for å kunne produsere den proteinrike og feite morsmelka.
Ei melkeku er avlet for å produsere mye melk, og den lager mye mer melk enn det kalven trenger. Ofte får kalven cirka liter melk per dag de første leveukene. Deretter får kalven kraftfôr, vann og grovfôr som høy, surfôr og beitegras.
Kua melker ofte i måneder etter at kalven er født, og noen kuer kan melke opptil.