Vegetasjonssoner er en oppdeling av vegetasjonens vekstvilkår i soner utfra klimatiske forhold. Disse sonene sier noe om hvor stor variasjon det er i plantedekket på ulike steder. Høyere opp er den høyalpine sonen. Her slutter den sammenhengende vegetasjonen, og plantene finnes bare enkeltvis.
I denne sonen er det mye stein og bart fjell som er overvokst av lav, snøen ligger lenge, og landskapet ser grått ut. I den mellomalpine sonen domineres nå vegetasjonen av gressenger og kortvokste dvergbusker så som krekling, blålyng og reinrose. Jorden er mindre stabil i dette beltet på grunn av frost, snøsmelting og kraftig rein.
Dominerende arter er dvergbjørk (Betula nana), og vier f. Salix glauca), lappvier (Salix lapponum) og ullvier (Salix lanata). Heftet bør leses før feltkurset samt dagen før en går i felt på de respektive lokaliteter, da dette vil spare mange spørsmål både for studenter og instruktører, og bidra til en mer effektiv utnyttelse av tiden på kurset. Sonen har fra gammelt av vært hovedområde for seterbruk. Finnes i de høyereliggende områder i hele landet, men . Videre oppover blir vegetasjonen stadig karrigere og mer usammenhengende, og ved grensa mellom mellom- og høyalpin forsvinner skillet mellom rabbe og snøleie, samtidig som plantene slutter å danne sammenhengende vegetasjon og . Fjellet som økosysteDet er vanlig å definere fjellet (den alpine regionen) som de områdene som ligger over skoggrensen.
Fjellet deles inn i tre soner : lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone. Myr dannes ikke her, busker mangler og lyngvekster opptrer sporadisk. Sonen finnes i mesteparten av fjellkjeda. Høgalpin sone (høgfjellet): Sonen mangler sammenhengende vegetasjonsdekke . Vi finner færre arter her men det er noen som ravn, hare, reinsdyr og fjellrev. I mellomalpin sone er det lite busker men sammenhengende dekke av gress og halvgress.
I den høyalpine sonen er det ikke sammenhengende plantedekke. Det vil si at det er mye fjell, grus og stein. Vekstsesongen er kort siden snøen ligger . Over tregrensen har vi alpin sone. Lav alpin sone er karakterisert av blåbærhei, . MA) de alpine sonene er høydebelter. Alavalpin sone (LA) de alpine sonene er høydebelter.
Anordboreal sone (NB). Amellomboreal sone (MB). Aboreonemoral sone (BN). Barktisk polarørkensone (APDZ). Bnordarktisk tundrasone (NATZ). Bmellomarktisk tundrasone.
Som et eksempel på hvor høyt de ulike sonene går, kan vi f. Lavalpin sone starter her ved ca. Her mangler dvergbuskene, og gressheiene dominerer, særlig karakteristiske arter er rabbesiv og stivstarr. Høyalpin region har ikke sammenhengende vegetasjonsdekke, men store områder består av ur med spredt plantevekst.
Karakteristiske planter er issoleie, frytlearter og . Mellomalpin sone finnes fra. Beskriv mellomalpin sone. Spredte busker og sammenhengende vegetasjon, men ingen trær. Det som vokser er mose og lav.
Ingen sammenhengende vegetasjon. Enkelte karplanter og busker kan forekomme. Hva er de største utfordringene planter og dyr møter på fjellet? Abiotiske faktorer som .