Krekling tilpasning

Hei har skrevet en oppg om to arter ( blåbær og krekling ) tilpassning i fjell. Håper på kommentarer bra, dårlig, endres etc kommenter i vei. Jeg har valgt å se på hvilke tilpasninger artene blåbær (Vaccinium myrtillus) og krekling (Empetrum nigrum) har gjort seg og på hvilken måte. Den trives typisk i myrområder, høyfjell og i gran- og furuskog. Bufret Lignende Tror du at krekling kun er en ufarlig, vakker liten busk med bær som kan gjøres til vin?

Svenske forskere viser at krekling har en gift så sterk at den dreper ørret og furu. Kronblader tre, svært små, rosa til lillaaktige. Blader: Vintergrønne, uten stilk, nåleaktige. Felt, Oppgave: Lyng er nøkkelplanter i fjellet. Fruktblader to til ni, koblede.

I den lavalpine sonen vokser flere lyngarter sammen og kan dominere plantedekket mange steder. Lyng trives i gammel næringsfattig jor og frøene fra lyng kan ligge i jorda i mange år før de spirer. I denne oppgaven skal du lære noen lyngarter å kjenne og . Fagstoff: Planter trenger lys, vann, karbondioksid og næringsstoffer som kalium, nitrogen og fosfor. Hvis noen av disse stoffene er mangelvare, kan ikke planten drive optimal fotosyntese og vekst. Planter har utviklet tilpasninger for å håndtere slike stressende forhold og for å utnytte de tilgjengelige . Moser og lav viser også stor tilpasning til alpint klima.

Hvorfor er disse så veltilpassede ? Mosene har liten intern vanntransport og er ektohydriske. Mosene danner ofte tette matter og vannet går rett inn i bladet som er ett cellelag tykt. Vannet kan bevege seg ved kapillarkrefter fra bakken og opp i tua. De planter vi kalder krekling er egentlig to slags som ser ganske ens u den ene knyttes til lavlandet (E.n.), den andre til fjeldet (E.h.). Les teksten nedenfor og forklar med dine egne ord hva vi mener med tilpasning hos en art.

I hver sone i høyfjellet vil du finne karakteristiske arter. Du legger sikkert merke til forskjellige bygningstrekk hos plantene og i måten plantene vokser på. Rabb: Snøleie: Rabbesiv. Reinen er et hjortedyr, men i motsetning til de andre hjortedyrene, har begge kjønn hos reinen gevir.

Selv kalvene får gevir i sitt første leveår. Bukkene bærer ikke geviret lenger en nødvendig, og etter paring felles geviret. Simlene derimot, beholder sitt gevir til kalven fødes utpå våren.

Fjellet som økosystem, Skriv ut Utskrift. Ulike soner i fjellet, planter og dyrs tilpasninger og høydeprofil. Ekskursjonsrapport i 3BI.

I den mellomalpine sonen domineres nå vegetasjonen av gressenger og kortvokste dvergbusker så som krekling , blålyng og reinrose. Jorden er mindre stabil i dette beltet på grunn av frost, . Muligheter for tilpasning. Lyngfamilien, en plantefamilie innen klassen tofrøbladete planter som består av trær, busker og lyng.

Vanlige arter i Norge er blålyng, krekling , røsslyng, klokkelyng, tyttebær, blåbær og . Vi finner gjerne denne vegetasjonstypen på knauser og åsrygger med tynt jordlag. Der er det tørt og næringsfattig. På skogbunnen finner vi typisk: Røsslyng og krekling , ulike arter av lav samt sigdmoser. I furuskogen akkurat her finner vi: Furu, gran, bjørk, spisslønn, osp og selje. Krøkebær eller krekling , Empe- trum nigrum, er en krypende plante vi kjenner fra skog og fjell.

Den har blåsvarte, saftige og velsmakende bær. Den er evig- grønn og danner tette matter. Kreklingen vår lever i fjellet. Bråthen ved Universitetet i. Tromsø har funnet arten i . Ekstra tykk kutikula (fordampning). Tykke og væskefylte blader ( fordampning).

Innrullete blader (fordampning). Omdannet blad til torner og stengel har overtatt fotosyntesen. Lite lys og vokser i tett skog. Spalteåpninger på oversiden av bladet. De botaniske verdiene i Næringdalen, en sidedal til Innerdalen, Rennebu kommune, er undersøkt som et ledd i konsekvensutredninger ved ei planlagt overføring av Langvella til herdalsmagasinet.

Flora og vegetasjon er beskrevet i tre delområder langs den mulige vegtraseen fra Nysetra og opp til tunnelutløpet i. Vurdering av vernebehovet og terrestriske økosys- temers evne til å binde karbon. Tilpasninger til klimaendringer i Nord-Norge og på Svalbard.