Indeks sau

Norsk Sau og Geit beregner indekser for tre ulike kategorier: værer, søyer og lam. Datagrunnlaget kommer fra sauekontrollen. Indeksene for søyer og lam publiseres i sauekontrollen, mens indekser for værer publiseres i Avlsdatabanken for sau.

Figuren viser gjennomsnittet av indeksen for alle avkomsgranska værer, per rase og per årgang. Når vi har avlsframgang peker kurven oppover, og de yngste værene har den beste indeksen.

Vi har laget en søkeside der ringene og andre interesserte kan ta ut indeksene for værene. Velkommen til Avlsdatabanken for sau. Indekser for bukker, geiter og påsett (kje og bukkekje ) publiseres i Avlsdatabanken for geit, mens Geitekontrollen også publiserer den sist beregnede indeksen til geitene. Vi beregner nye indekser for alle dyr i . NKS (rasekode 1), kvit spælsau (rasekode 4) og sjeviot (rasekode 3).

Tillegg: kr per poeng over 1i O- indeks. Prisen fastsettes etter gjeldende indeks på salgstidspunktet. Ved utregning av augustindeksene ble alle.

NKS- indeksene beregnet samtidig, ikke tre separate puljer som tidligere. Dette er en vesentlig og lenge etterlengtet forbedring i avlsarbeidet vårt! Nå er væreindeksene sammenlignbare over hele landet, på tvers av de gamle puljene.

Det er viktig når vi skal velge ut seminværer. Vi søker å forbedre indeksegenskaper hos lam, som tilvekst (slaktevekt), kjøttfylde og fettmengde (EUROP). Disse indeksegenskapene utgjør tilsammen den sakalte O‐ indeksen. Nor-X og andre kjøttsauraser, blir selektert etter kjøtt- indeksen (K- indeks ). Funksjonell sau med tilfredsstillende bruksegenskaper som beskrevet i kjøttkåringsreglementet.

Nor-X og de andre kjøttsauavlsbesetningene er en del av NSG sine avlsbesetninger og de produserer gode værlam som . Ved å se på farrasene NKS(Norsk Kvit Sau ) og Kvit spælsau i litt mer detalj kan man se at spredningen av det sentrale avlsarbeidet er god. Dersom man ser på O- indeksene til søyene i disse farrasene kan man se at det er forskjell i de ulike besetningstypene. Et ukåra værlam vil ha en lavere O- indeks enn en seminvær.

Er du med i Sauekontrollen får du indekser (avlsverdier) på dyra dine, et godt hjelpemiddel for å finne avlsdyra som du bør satse på. Krav for kåring av værlam. Kåring av Nork Kvit sau.

Bedømmes i skala fra 5-10.

Bruksegenskaper: Minst 6. Avlsarbeidet på sau i Norge. Kåra værlaGrunnpris: 3. G : Avlsframgangen per år. A : Den arvelige variasjonen. R : Sikkerheten i utvalget (korr. Indeks -Avlsverdi).

I : Styrken i utvalget ( seleksjonsintensiteten). L : Generasjonsintervallet. Kg ingen krav ingen krav. Egenskap Skala ordinær kåring kåring på dispessasjon.

Dommerpoeng: Kropp 5-poeng minst poeng minst poeng. Han driver avlsarbeid med norsk kvit sau (NKS) og Nor-X. I tillegg har han en god porsjon teft og en egen glød for sau. I NKS-delen av flokken produserer han kombisauen, som skal være god på alt.

Hvis mordyret scorer dårlig på morsevne, bruker jeg vær som har god indeks på dette, sier han. Nye produsentnummer for Trøndelag og noen kommuner i Vestfold. Stortinget har vedtatt en sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag til Trøndelag fylke fra 01. Det vil samtidig bli gjennomført endringer i kommunene Larvik, Færder, Holmestrand og Indre-Fosen.

Berørte foretak i disse kommunene får endret sitt . INGER ANNE BOMAN OG LEIV SIGBJØRN EIKJE. Når en selekterer for økt tilvekst, viser erfaring at også. Arvbarheten på høstvekt (16) er vesentlig lavere enn for søyevekt.

Ca av søyeflokken er spælsau, resten er Norsk Kvit sau med innslag av litt Ryasau. Kriterier for utplukk av påsett: God indeks , mor med god produksjon og helse. Den utstrakte bruken av semin sørger for at det er nok slektskapsbånd mellom buskapene.

Dessuten skjer det en egen avkomsgransking for kjøttfylde ved forsøksgården Hestur. De beste værene fra Hestur .