Et felles trekk ved alle former for kulturlandskap er at det finnes noe i det, menneskeskapt eller ikke, som har betydning ut over ren naturbeskuelse. En bonde ser på landskapet ut fra det han vet om jordbruksdrift og skogpleie, mens andre er mest opptatt av bebyggelsen og hvordan den er plassert. Folk i bronsealderen har etterlatt seg varige spor i kulturlandskapet i form av gravrøyser, gravhauger og helleristninger. I sen bronsealder kom nye gravskikker. Mulighetene for å drive jordbruk i Norge har alltid vært begrenset, og bare omlag prosent av landets totale areal er dyrka mark.
Arealet har holdt seg stabilt.
Det skyldes mye nydyrking, samtidig som dyrka mark er blitt bygd ned. Omdisponering har ført til at mye av god matjord er nedbygd og at store . Et kulturlandskap er et landskap som har blitt helt eller delvis omformet av menneskelig aktivitet. Uttrykket omfatter både jordbrukslandskap, bylandskap og industrilandskap. Noen ganger er skillet mellom kulturlandskap og naturlandskap tydelig, andre steder er grensene svakere. Beitemark, kystlyngheier og slåttemark er . Uttrykket er av generell karakter og omfatter både landsbyg by- og industrilandskap.
Mellom kulturlandskapet og naturlandskapet finnes ingen helt skarpe grenser. Det er derfor et politisk mål å stimulere til skjøtsel av verdifulle kulturlandskap , slik at mangfoldet og kunnskapen kan bevares.
Og det er her skjøtselsplanen kommer inn. Hvordan har det gamle kulturlandskapet blitt til og hvordan bør vi skjøtte det for at det biologiske mangfoldet skal kunne opprettholdes over tid? En del av disse motivene har vi oppsøkt og gjengfotografert, og det er disse bildeparene vi nå har fått anledning til å presentere på Internett, sier Puschmann. Menneskers bruk av naturen har gitt ulike kulturlandskap.
Mange kulturlandskap og naturtyper er i ferd med å forsvinne. Bruk av kunstgjødsel og vesentlig mindre bruk av utmarka har ført til store endringer i næringsforholdene, slik at det biologiske mangfoldet har blitt redusert. Heile Forollhogna er eit gamalt kulturlandskap som treng skjøttast skal ein ta vare på dei kvalitetane området har for beite, biologisk mangfald og oppleving.
Med økende grad av urbanisering øker avstanden og det forholdet folk flest har til kulturlandskapet. De verdier samfunnet til enhver tid forstår og setter pris på, vil det også være vilje til å opprettholde. For å styre utviklingen i landskapet trenger vi en debatt om hvilke av disse verdiene er viktige for samfunnet. Vi trenger også informasjon om hvilke endringer som skjer i landskapet og omfanget på disse i ulike deler av landet. For å skaffe denne informasjonen har Skog og landskap utviklet et program for å . Dessverre er dette kulturlandskapet i ferd med å bli borte, og det har store konsekvenser blant annet for pollinerende insekter, som bier.
Når Sabima snakker om kulturlandskap tenker vi ikke på korn- eller grønnsaksåkre. Med kulturlandskap mener vi beitemarker, slåttemarker, skogshager og andre naturtyper som har blitt. Jordbrukets kulturlandskap kalles gjerne også jordbrukslandskapet.
Når landskapet har blitt endret helt eller delvis av mennesker, kaller vi det et kulturlandskap. Det kan være endret for å dyrke mat, for å bo og komme seg fram.
Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å ha en arealplan som viser hvordan områdene i kommunen skal brukes. Jordbrukslandskapet, utviklet og formet av bøndene, har gjennomgått store endringer fordi jordbruket er endret fra. Dette er tidlige endringer. I dette temaet skal vi se på hva kulturlandskap er, ikke minst at det er mye mer en bare det fysiske landskapet. Også våre forestillinger om landskapet prøver vi å belyse i temaet.
Landskapet er også en viktig kilde i forståelsen av hvordan samfunnet har. Kulturlandskapet er resultatet av samspillet mellom menneske og natur. Gamle kulturminner har kanskje forfalt eller blitt ødelagt etter at de har gått ut av bruk.
Noen steder her i landet er den gamleseterdriften tatt opp igjen. Mange av setrene tar imot turister som vil oppleve ekte seterdrift. Landskapet har blitt forma gjennom generasjonar, og ulike tradisjonar i ressursutnytting og i byggjeteknikkar har ført til store geografiske variasjonar.