Enden på indrefileten kalles biffstykket. Den er ypperlig til biffer, den kan stekes hel, eller brukes til sauté (biffgryter). Når vi skal dele og skjære kjøtt jobber vi anatomisk.
Musklene ( kjøttet) er delt inn med bein. Fagstoff: Hvilke stykningsdeler brukes til hva?
Det er greit å vite hvor de forskjellige stykningsdelene sitter , og hva de brukes til. Dette er det absolutt møreste kjøttet på dyret, og et godt valg for deg som ønsker det beste av det beste. Godt tips: Hvis du er usikker på hvor mør biffen er , kan du se etter mørhetsskalaen på pakningen! Max Ivan Lindkjølen forklarer hva du kan bruke de forskjellige kjøttstykkene til samt kommer med gode råd. I vår undersøkelse var det bare bankekjøttet (BF) som hadde større variasjon enn ytrefilet.
Den delen av biceps femoris (BF) som sitter nærmest ryggen på dyret er mørere enn enden som peker ned mot foten. Den øverste delen skjæres . Noe som er viktig med T-benstek er å ikke ha for tykke skiver.
Grunnen er at ytrefileten trenger mer varmebehandling enn indrefileten. Har du en ikke altfor tykk t-benstek kan du løse dette ved å steke den i panne med stekespaden stukket litt innunder . Biffen sitter i området der ribbena møter ryggraden på dyret. Det er to biffer av hvert slag, – en på hver side av dyret.
Les også: Saken er biff – for ekte kvinnfolk. Her er en oversikt over de forskjellige biffene etter mørhetsgrad. Hvor mange ganger har du ikke stått i butikken og lurt på hvilket type kjøtt som egner seg best til retten du har bestemt deg for å lage denne dagen?
Indrefilet: Foto: Magnar Kirknes. Fortvil ikke mer – her finner du en oversikt over. Lammefilet er oftest ytrefileten da indrefileten er veldig liten (ca 1gram). Entrecôte (uttales angtrekått eller angtrekåt) er storfekjøtt som sitter mellom ribbena på dyret. Ordet kommer fra fransk entre côte, mellom ribbenene.
Ytrefileten kan brukes med eller uten skinnsiden . Ordet entrecôte uttales med hørbar t på slutten av ordet (og ikke lang å). Entrecôte er en noe fetere stykningsdel som anvendes helstekt til roastbeef eller tillaget i skiver . Hvor på kroppen musklene sitter , og hva de er blitt brukt til mens dyret var i live, er avgjørende for hvor mørt kjøttet kan bli.
Avkjøling av hele slakt er derfor ikke optimalt: Det betyr en rask avkjøling av ytrefileten , som ligger ytterst, og saktere avkjøling av f. Rune Kjelstad er erfaren hjorte- jeger og til dag- lig slaktersvenn hos Gilde Bøn- denes Salgslag. Han har over tjue års erfaring i slakting og kjøttskjæring. Legg hele sida med ytrefileten utover skjære- bordet. Skjær blo sener og fett av sida. Oppdeling av rådyr er ikke så vanskelig hvis du kan det.
Rådyrekspert Vidar Holthe deler her sine råd og tips. I følge Rødbotten er det spesielt i ytrefileten hvor det er stor innbyrdes forskjell. Forbruker kan være heldig å få et mørt og flott biffstykke av okse.
Men han kan også være uheldig og få en seig biff. Når det gjelder oksekjøtt er variasjonen på kjøttkvaliteten på annet enn indrefileten stor, og den er vanskelig å . Klaret smør tåler svært høye temperaturer, og er perfekt til biffsteking. Les hvor lett du lager klaret smør.
Aller helst flaksalt og pepperkvern). Fremgangsmåte (medium stekt): 1. La kjøttet ligge i romtemperatur minst time før tilberedning. Når et dyr er felt begynner en relativ lang prosess med å forberede ”råvaren” til tallerkenen.
Det er en balanse- gang mellom det å hindre at kjøttet bederves ved for- råtning, og en kontrollert modning. Vurdering av treffpunkt. Brukes til: Lettsaltet kokekjøtt, fårikål og andre gryteretter. Lam-bryst-m-nakke-oppdelingsguide-nyt- norge. Lam-lammesadel- oppdelingsguide-nyt- . Mer tekst om hvor bra disse gården er.
Biff er ikke lenger bare biff. Mørbradkjøtt er også magert, mørt og finfibret. I Norge er tynnribbe det vanligste, men mange foretrekker også familieribbe eller midtribbe, hvor ytrefileten sitter på. Fordelen med dem er at det er litt for enhver smak, med en kombinasjon av fett og magert kjøtt.
Kjøper du frossen ribbe må du huske at den trenger å tine rundt to døgn i kjøleskapet.