Er det noe tommelfingerregel for kg høy pr (vill) sau i døgnet og er det behov for kraftfor i tillegg – event. Vanskelig å gi deg noe eksakt her, siden foret oppgis som oftest i Fem. Ser det er nevnt kg høy pr sau pr dag . Villsau vs NKS innlegg 19.
Foring av sau innlegg 17.
Mugg i foret innlegg 21. Flere resultater fra gardsdrift. Du finn også tips og råd om praktisk fôring og holdvurdering av sau som er fasiten på om du fôrar rett. Livskraftige lam med god.
Tabell 3: Kg fôr pr FEm av ulike fôrslag. Tidleg = 1-veker før skyting Middels . Hvor stor plass trenger sauer, hva trenger de av utstyr og stell, og hvor mye tid tar de sånn i snitt per dag? Jeg klipper villsauene mine) Det er kjempegodt kjøtt av villsau, siden de spiser mye urter og diverse som vanlig sau ikke spiser.
Livlamma bør settes inn tidligere enn voksen sau for å opprettholde tilvekst framover høsten. Søyene skal sorteres etter hold og alder. Det jeg lurer på er om det er noen her som vet hvor mye en sau skal ha å spise ( kraftfor ) hver dag ? Hvor mye koster det å ha en sau i året? Klipping skjer som regel når dyrene skal spise godt for å øke fruktbarheten, og noen uker før lemming.
Hva spiser disse dyra om vinteren? Høy er gress og andre planter som er tørket. På denne måten kan det lagres gjennom vinteren. Tidligere var det vanlig at gresset ble slått og deretter hengt opp for å tørke.
Stativene som gresset ble. Kommer det regn når gresset er halvtørt, blir kvaliteten på høyet mye dårligere. I dag er kraftfôr og kraftfôrråvarer langt billigere å fôre med enn innkjøpt grovfôr. Men sauen trenger grovfôrfiber for å holde vomfunksjonen i gang. Tre uker etter paring og fram til uker før lamming klarer sauen seg med vedlikeholdsfôr.
Bufret Lignende som fører til listeriose hos sau. Tidlig høsting, god gjæringskvalitet, kutting og høy tørrstoff i surfôret vil virke positivt på fôropptaket til sauen. En bør derfor veie grovfôret en gang iblant for å få et bilde på hvor mye fôr sauen spiser.
Hele vinteren spiser sauene rundballegras, surfôr og høy , og kanskje litt kraftfôr. Vi har fostertellingen for å finne ut hvor mange lam søya har i magen. Når sauene blir klippet, må ulla sorteres.
Ull fra hale og rumpe blir pakket for seg, og den øvrige ulla, som kalles fell og er mest verdifull, blir pakket for . Høy og surfôr er de vanligste grovfôrslagene til sau. Flokken vender tilbake til de samme beitene år etter år, og spiser helst gras og urter, men også løv og kratt. Tunge raser har mistet mye av den naturlige vaktsomheten og tilbøyeligheten til flukt som villsauen har. Geitefjøsene har nakne binger med spaltegulv eller strekkmetall, og høy dyretetthet.
Fagstoff: Saueproduksjon gir oss kjøtt og ull. Les om sauehold og stell, fôring og atferd hos sau. Et tema vi gjerne skulle vært foruten.
Siri Kvam Haugland tilførselsleder småfe Nortura Alle har noe som kan bli bedre. Det gjelder å sette seg mål, lage en plan og gjennomføre den. Men ikke sett deg så høye mål at de blir umulige å gjennomføre. Du må besøke en tidligere melkeprodusent i Brumunddal som har gått over til sau.
Han har mye å lære bort om grovfôr. Anbefalingen kom fra Nortura- rådgiver Terje Bakken under et tidligere intervju. Bakken brenner for riktig fôring og holdvurdering av sauen. Anders Storlien, med 2vinterfôra sauer i . Tamsau (Ovis aries) kalles også sau (av norr. sauðr) og får (av norr. fær) og er en art som tilhører den biologiske familien sauer, der fem arter inngår.
Sauens utseende varierer mye mellom rasene. Vinterstid fôres sauene med høy og silofôr, som er ensilert gress. Metan er i hovedsak et resultat av gjæringsprosessen i vommen til drøvtyggere og påvirkes i stor grad av hva dyrene spiser. Metangassene kommer ut med både fis og rap, men mesteparten kommer opp med rapen, sier forsker Vibeke Lind. Hun er initiativtaker til forskningen på metangassutslipp fra sau.
Når kratt er yndlingsføde sier dette oss nokså mye om hva vi bør tilby dyra våre. Selv på vårt gårdsbruk tar krattet slutt, og vi må ty til andre formidler. Geita sies også å spise alt, deriblant tobakk.
Halm er en god kilde til fiber for geitene, i en tid hvor menyen stort sett består av høy og kraftfor.