Som en konsekvens av at kua kontinuerlig skal produsere melk for menneskers konsum, er det vanlig å ta kalven vekk fra henne straks etter fødselen og. Over av norske melkeku-fjøs er båsfjøs hvor dyrene holdes lenket på bås. I de fleste løsdriftsfjøs er det liggebåser hvor kuene kan ligge (som vist på bildet), mens det i andre er en halmseng hvor kuene kan ligge. Ei melkeku er avlet for å produsere mye melk , og den lager mye mer melk enn det kalven trenger. Noen oster skal lagres lenge for at de skal bli ”modne” eller spiseklare.
Kua går drektig i ni måneder og kalver en gang i året.
Perioden hvor kua produserer melk , som også kalles laktasjonsperioden, varer fra kalvingen til melkeproduskjonen stanses før neste kalving. Laktasjonskurven er en grafisk framstilling av hvordan melkeproduksjonen varierer i denne perioden. Det varierer fra ku til ku. Kua produserer ikke melk uten videre. I likhet med alle pattedyr, mennesker inkludert, må kua bli gravid og føde for å produsere melk.
Dette problemet løses enkelt ved at bonden leier en spesialist til å inseminere kua på kunstig måte. Det betyr at norske melkeprodusenter hittil har investert milliarder kroner i den nye teknologien. Robotteknologien gir både bonden og kua større frihet og en enklere hverdag.
Dyra velger selv når de vil bli melket. Dette bidrar til at kua ofte produserer mer melk. Dette kan skyldes at det har vært problemer med kua som sykdom (jur og beinbetendelse) eller at den rett og slett leverer for lite melk til at det er verd å holde den lenger. Ei ku melker vanligvis fra.
Det jeg lurte på var hvordan melken produseres inne i kua ? Når vi kjøper melk , ost, og smør, bør vi tenke på husdyrhold og dyrevelferd. Melkekyr må føde en kalv i året for å fortsette å produsere melk. I løsdriftfjøs kan kyrne selv bestemme når og hvor de skal sove, og også når de skal spise og bli melket.
I noen fjøs har kyrne også muligheten til å gå ut og inn når de selv vil hele året. Kua får vanligvis en kalv i året. Kalvingen er starten på kuas melkeproduksjon.
Fra kalvingen vil kua produsere melk i cirka 3dager. Råmelk er den første melka som kua produserer etter at hun har kalvet. Kalven begynner nemlig ikke å produsere varme selv før han har fått i seg næring. Rundt tre måneder etter kalving, blir kua insiminert på nytt.
Melkemengden går gradvis nedover, og rundt . Organet produserer melk , og har spener som avkommet til dyrene kan drikke fra.
Inni spenen er det et åpent rom hvor melken kan komme ned fra hoveddelen av juret, og kan presses eller suges ut under. For at man skal få melk ut av juret, må kua først gi ned. Norske kyr er avlet for å produsere i overkant av 7. Kua melkes i ti måneder, for deretter å få to måneders pause før hun må føde en ny kalv.
Den høye produksjonen gir sykdommer som jurbetennelse, ketose og melkefeber. Kua blir gjort drektig en gang . En norsk ku produserer i snitt liter melk per dag. På den andre siden av melkekartonger som avbilder lykkelige kuer og grønt gress så langt øyet kan se, finnes en mørk og dyster virkelighet.
Mange milliarder kuer tortureres og . Hvordan påvirker stadig melking kuene da? Dyrene kan bli trette, eller motsatt svært urolige. Melkeproduksjonen kan også gi mastitt, en sykdom som også er kostbar for bøndene.
Hvor lenge melker kyra, og hva skjer . Anlegget har et integrert styringssystem, som blant annet viser nedmelkingshastighet, hvor mye hver ku melker og hvor lenge melkeorganene har stått på. Kuene er avlet opp til å produsere unormalt store mengder melk (noe som fører til at de ofte rammes av jurbetennelse) og når de etter tre-fire års tid ikke . For første gang kan vi presentere en samlet oversikt over hva de gamle norske storferasene produserer av melk pr år og hvor mange årskyr som er. Det er viktig at kalvene har et godt miljø ved fødsel og har god tilgang på den ekstra næringsrike råmelka, som er den første melka kua produserer etter kalvingen.
De fleste kukalver blir. Melkekyrene her i landet blir stadig mer effektive, det vil si at hver ku leverer flere liter melk for hvert år som går.