Mitokondrier er cellenes kraftstasjoner. Ca av cellenes energiproduksjon foregår i mitokondriene. Alle kroppens celler har mitokondrier , fra noen få til flere hundre i antall.
Celler som bruker mye energi, som muskelceller, har flest. Oppgaven til mitokondriene er å omdanne råstoff, det vil si mat, . For å muliggjøre bevegelse i muskler, muligheten til å tenke, og andre oppgaver , trenger cellene energi. Energien får vi fra maten vi spiser, men den kan uten videre brukes av kroppen. Maten må først konverteres til en form for energi som er anvendelig for kroppen.
Kanskje har mange ulike bakterier over tid blitt fusjonert inn. Fagstoff: De ulike organellene i cellene er spesialister på sine oppgaver , men er gjensidig avhengige av hverandre. For å fungere trenger cellene kontinuerlig tilgang på energi i form av ATP. Celleåndingen i mitokondriene er også avhengig . Fagstoff: Selv om celler er veldig forskjellige, har de noe felles.
Inni alle celler er det ulike organeller som utfører oppgavene som skal til for at cellen skal holde seg i live og kunne gjøre sin jobb. Fagstoff: Cellene i kroppen trenger energi til varme, energikrevede prosesser eller til å bygge opp nye molekyler. Mye av den frigjorte energien blir deretter lagret igjen i små molekyler som kalles ATP.
I cytoplasmaet (geleaktig væske) finner vi vann og organeller. Organeller er små cellelegmer som har en bestemt oppgave i cellen. Eksempler på organeller er kloroplaster og mitokondrie.
Selv ved subklinisk hypotyreose har man i muskelbiopsi sett at det kan foreligge et tap av myofibriller, en unormal ansamling av glykogen og færre og. Det er organeller som vil si små legemer i cellens cytoplasma som har forskjellige oppgaver i cellen. Disse organellene kjennetegner plantecellene og vi skal se litt nærmere på hvilke funksjoner de har. Kloroplasten inneholder klorofyll.
Oppgave : Omforme solenergi til kjemisk energi, Skive . Det vil si at den har en delvis gjennomtrengelig hinne rundt cellen som slipper inn noen molekyler og ioner, mens den stopper andre. Cellekjernen : DNA Regulerer innholdet av protein i cellen. Kontrollerer aktiviteten.
Cytoplasma: Består av cytosol, cellevæske og andre organeller som utfører oppgaver i metabolismen til . Celler har membran, den regulerer og styrer treansport av stoffer gjennom celler. Via aktiv og passiv transport. Utenfor membranen er det hårrørsårer og. Fettet gjør at membranen blir myk og elastisk slik at cellen er lett å forme, i tillegg til at det har betydning for hvilke stoffer som kan passere.
Den minste levende enheten i alle levende organismer er en celle. I menneskekroppen er det mange tusen milliarder celler. Celler er fylt med cellevæske : cytoplasma og har en tynn hinne ytterst: cellemembranen. Dette er av stor betydning for blant . Cellemembranen kan slippe stoffer ut og inn av cellen , og styrer hvilke stoffer . Læren om cellen har blitt en sentral del av studieretningsfaget Biologi 1. Man kan også se mitokondriene og hvordan ER brer seg utover hele cellen og mellom andre organeller.
ER, har ulike oppgaver på ulike steder i cellen. Mens det DNA-et vi vanligvis hører om, befinner seg i cellekjernen , har også mitokondriene sitt eget, unike arvestoff, såkalt mitokondrielt DNA (mtDNA). Tilstrekkelig energi er viktig for at cellene skal kunne gjøre oppgaven sin og hindre at normale nerveimpulser skader hjerneceller.
Ved celleånding kan både. Hvor finnes oppskriften som forteller hvilke aminosyrer som skal sitte etter hverandre i proteiner som cellen lager? Basene A, C, T, G ligger som. Planteceller, dyreceller og. Sjekk størrelsen på ulike typer celler og celledeler.
Dyrecelle : Hver celledel har en bestemt. Funksjon sier noe om hva.