Det finnes ingen form for systematisk registrering av beiterettigheter. Tradisjonelle utmarksservitutter, deriblant beiterettigheter , er kun i beskjeden grad tinglyst. Hvis beiteretten er tinglyst, vil opplysninger fremgå av grunnboka.
Informasjonen vil da eksistere lett tilgjengelig. Servitutter burde vært systematisk registrert i . Det vedtas stadig nye forskrifter i takt med samfunnsutviklingen. På samme tid finnes rom for tolkning av gamle lover, noe som til sammen har medført ny rettspraksis.
Begrepene beiterett , streifbeiterett og seterrett. Hvor finner man opplysninger om hvem som har beiterett ? Presentasjon av problemstillingene. Ekspropriasjon, deling av eiendommer mv. Gården har vært drevet med sau tidligere, men jeg kan ikke huske at der har vært annet en mus i fjøsen de årene jeg har levd. Det jeg lurer på er hvor finner jeg ut hvilke beiteretter som følger gården?
Og hvis jeg leier nabojorda hos søskenbarnet mitt kan da også leie beiteretten hvis jeg trenger den? Her finst informasjon om kor ein kan finne sentrale og lokale forskrifter. Omgrepet beiterett blir definert og dei mest grunnleggjande spørsmåla knytte til temaet . Den som har beiterett og som vert råka av forbodet i denne paragrafen, kan krevja retten sin avløyst av jordskifteretten.
Til avløysing skal det leggjast ut kulturbeite eller annan mark som er skikka til beite eller til opparbeiding av kulturbeite. Der fleire har beiterett , bør rettane avløysast ved oppretting av fellesseter eller andre . Rettsfastsettende saker. Klarlegge og fastsette hvem som har.
Bruksrett innenfor et område. Dyr kan bare sendes på beite på egen eiendom, etter avtale med grunneieren eller hvis det foreligger annet rettslig grunnlag for beiteretten. Dyr som går på uinngjerdet utmarksbeite vil av naturlige årsaker tidvis kunne komme over i terreng der de ikke har beiterett. Streifbeite er betegnelsen på slikt beite.
Vi har beiterett på annenmanns grunn, Beiter har etter hvert grodd igjen og beiteverdien er derved ikke så stor lenger. Gårdbruker Åge Bergquist har vunnet fram i samtlige domstoler. De slår fast at kyrne hans har hatt beiterett , har beiterett og skal ha beiterett på Røsnes. Naboene på Røsnes, grunneier Hilmar Røsnes og politioverbetjenten Øystein Røsnes, nekter å gi seg. Til tross for at saken i fjor gikk helt opp . Loven regulerer imidlertid ikke hvem som har beiterett hvor.
Ved siden av grunneieren(e) vil vi oppleve at også andre har rett til å bruke deler av eiendommen, for eksempel at Pål beiter sine sauer der. Vi sier da at Pål har en beiterett. En annen gårdbruker Per, kan ha rett til å hugge ved til husbehov. Per og Pål har da bruksretter på grunneierens eiendom.
Høyesterett har forkastet anken fra Eli Dørum og Kåre Kleiva om erstatning for rovdyrtap. N HAR EKSKLUSIV BEITERETT. Gjerdeloven § har en regel om dette: Både eier og beiterettshaver har rett til å sette opp gjerde etter § og fremsette krav mot naboen etter § 7. Hvis du ikke har kontaktinformasjon til en reineier, kan du ta direkte kontakt med reinbeitedistriktet. Ellers kan faggruppe reindrift hos Fylkesmannen gi deg opplysning om hvem du bør kontakte.
Hvor gjelder reindriftas beiterett ? Nærmere regler om reindriftas beiterett finnes i. Beiteretten gjelder i fjellet og annen utmark. Dersom beiteretten har opprinnelse i tinglyst avtale, vil opplysningene fremgå av grunnboken. Grunnboken inneholder informasjon om rettigheter til fast eiendom, og registeret er tilgjengelig enten ved den lokale . Coase-teorem ikke noe om. Hvem som bør ha eierretten sier. Vi mener at en juridisk kan argumentere for at det er de som eier beiteretten som også har retten til å avgjøre om det skal være rovdyr eller ikke i beiteområdet.
Det er et juridisk og et politisk spørsmål. I tillegg til det, er det logisk at de som eier beite for. Utredning av beiterettigheter på. Finnmarkseiendommens grunn. Det har ikke vært noen målsetting å avklare hvem som har beiterettigheter i områdene.
Både Holleia- og Finnemarka Beitelag har det imidlertid som en forutsetning for sine medlemmer at de har en slik beiterett. Dette er en privatrettslig sak. I prosessen med beitebruksplanene er det utarbeida forslag til retningslinjer for .