Hønsemidd på mennesker

Det finnes flere arter av midd som går på fugler, men det er først og fremst rød hønsemidd som angriper mennesker. Denne midden kan også gjøre stor skade i hønsebesetninger. Mennesker som blir stukket av midden kan få et skabblignende hudutslett som klør voldsomt.

Graden på reaksjonen varierer fra . Ved mangel på fugleverter kan midden suge blod av pattedyr, bl. Det er beskrevet at rød hønsemidd kan fungere som potensiell .

De lever på fuglenes kropp og plager derfor ikke andre dyr. Det er særlig en art, Dermanyssus gallinae, som angriper mennesker. Denne er funnet i reder til fugler som hekker på og i hus: stær, gråspurv, tårnsvale og bydue. De foretrekker og spise av høns og duer, men de kan også leve av burfugl.

Rød hønsemidd suger blod. Når det ikke lenger er fugler i reir, kan rød hønsemidd spre seg og komme inn i hus. Her kan de angripe mennesker og andre dyr.

De er små, gråaktige blodsugende midd som kan bli 5–mm store. Fuglemidd ( hønsemidd ).

De kan finnes i redene i meget stort antall. På årstider hvor redene er tomme for fugler (vår og høst) vil disse fuglemiddene kunne angripe mennesker som er tilfeldig i nærheten av redene. Stikkmerkene er så små . Suger blod av fugler, spesielt høns og duer. Om dagen sitter de gjemt i sprekker, men kommer frem om natten for å suge blod. Etter blodmåltidet blir de røde.

Hvis vertsfuglene blir borte, kan de krype inn i hus, ofte i store mengder, og angripe mennesker. Hvert femte hønsehus i Norge har fått påvist rød hønsemidd (Dermanyssus gallinae). Får midden etablert seg i et hønsehus, er den svært vanskelig å . Metoden skal være effektiv, enkel å gjennomføre og må ikke medføre skade på mennesker , miljø og dyr.

Den kan også komme inn i hus og stikke mennesker. Hvis de går lenge uten mat, blir de hvitaktige. Som andre mid har de voksne individene fire par bein. Larvene ligner de voksne, . Slike midler er giftige også for mennesker og det er derfor viktig å begrense bruken. Hønsehus behandles etter retningslinjer fra Animalia eller etter samråd med veterinær.

I tilfeller av rød hønsemidd kan spott on middel vere ei behandlingsform då desse preparata har lang virketid. HØNSEMIDD : Dermanyssus gallinae eller rød fuglemidd eller hønsdemidd er en blodsugende midd som er knyttet til fugler med faste reirplasser.

Foto: Luis Fernández García). De biter ikke og de sprer ikke smitte, men lever av flass fra mennesker og dyr. Noen sorter lever også av melstøv.

Den er knyttet til fugler som har faste reirplasser som benyttes i flere år. Den finnes i reir til fugler som hekker på eller i hus: stær, gråspurv, tårnsvale og bydue. Dette gjør at den kan komme seg inn i huset, og stikke mennesker. Den er en naturlig del av den norske fauna og er påvist hos en rekke ville fugler. Parasitten er en trussel mot dyrenes helse og velferd.

Midd finnes i alle hjem, og lever trolig i store mengder i sengen din. De kvitter seg med avføring ti ganger sin egen vekt, og livnærer seg på døde hudceller fra mennesker. Heldigvis blir de ikke større enn en halv millimeter. Midden kan angripe mennesker og . I tillegg til vanlig hønselus er det den røde hønselusen , rød hønsemidd som den også kalles, som man ofte opplever på denne tiden. Oppholdsrom bør generelt ikke sprøytes med bekjempelsesmidler.

I sjeldne tilfelle kan den også angripe andre dyr, inkludert menneske. Hønsemidden har flere stadier, bla. Disse middene kan bli på mennesker i noen få timer for så å dø.

Når jeg kommer inn fra hønsehuset en dag, merker jeg at det klør og kiler både her og der. Jeg skal på jobb på natten, og lurer på om jeg kan gå, jeg skjønner jo at jeg har fått et . Synantrope fugler som gråspurv og pilfink er på sett og vis semidomestiserte gjennom sin nære tilknytning til mennesker og trives godt sammen med høns .