Grisetang systematikk

Grisetang finnst langs heile kysten. Aldersbestemming: Det er mogleg å finne ut kor gammal grisetangen er. Dersom han ikkje har noka blære eller berre ei, er han inntil tre år gammal. For kvar ny blære oppover på “hovudstamma” har han vorte eitt år eldre.

Forvekslingsarter: Blæretang (Fucus vesiculosus). Hovudaksen i tverrsnitt noko ellipseforma og 5-mm brei.

Tangen manglar midtnerve. Her og der svell akse og greiner opp til gassfylte ovale blærer som er ganske harde. Det er en brunalge som vokser i fjæresonen på beskyttede steder i et område mellom blæretang og sagtang.

Den forekommer langt innover i fjordene, men mangler på utsatte steder. Algen har en læraktig konsistens og består av inntil . Har ikke flyteblærer og er monoik. Brunalge (to og to blærer).

Enfrøbladet (lever i saltvann).

Karsporeplante – bregne. Vi skal lære mer om ulike arter og arbeide med systematikk. I Fjæra: albuskjell, blåskjell, vanlig strandsnegl , purpursnegl, vorteflik, krasing og remtang. Både spiraltang og grisetang hører til brunalgene, men brunalgene er ikke noen familie, det er en gruppe på mye, mye høyere nivå enn familienivået. Pussig at det er så mye spørsmål om familier i ei tid hvor mange systematiske klassifiseringssystemer er under stor forandring.

I moderne systematikk høyrer grønalgane til planteriket, raudalgane er systergruppe til planteriket, medan brunalgane høyrer til det gule riket, som er svært langt. Av dei artane du nemner er sauetang, grisetang og blæretang vegetasjonsdannande og det let seg gjere å oppgje kvar i høve til inndelinga av . Denne teksten omtaler utbredelse, forekomster og anvendelse av disse usedvanlige – og faktisk helt ubeslektede – plantegruppene. Den er beregnet på lesere med allmenn interesse for populærvitenskap.

Drøfte, Oppgave: Gjennom disse oppgavene skal du få forståelse av hvilke utfordringer landplantene møtte da de inntok landjorda, og hvordan de ulike plantegruppene har tilpasset seg disse utfordringene. Du skal også kunne reflektere over hvilke begrensninger plantegrupper uten ledningsvev har. Langs norskekysten er de store tareskogene dominerende helt ned til omtrent femten meters dyp.

Noen store brunalger, slik som stortare, fingertare og butare, dominerer tareskogene, men på stilken av de store brunalgene vokser mange mindre tarearter, blant dem mange delikate rødalger. Levende organismer har form, størrelse og indre bygning. Det mykologiske miljøet i Norge gratulerer Karl-Henrik med ansettelsen og ønsker ham lykke til! Individuelle variasjoner 31.

Ascophyllum nodosum i tidevannssonen, og litt.

Voksestedsnivå i fjærebeltet – 32. Ved mer systematiske undersøkelsesopplegg enn ofte hittil vil det være. Norge ( grisetang , blæretang, sagtang) er gjengitt i tabell.