Frivillig vern av skog erstatning

Erstatning og verneforskrift. De viktigste momenter en skogeier må vurdere i en prosess med frivillig vern er avgrensing, erstatning og verneforskrift for det aktuelle verneområdet. Denne bistanden er kostnadsfri for grunneier og består blant annet av kartlegging, befaring, taksering, rådgivning, myndighetskontakt og forhandlinger om erstatning og utforming av verneforskrift.

Skogeier får erstatning for tømmer og grunnverdi. Jeg anbefaler at erstatningsresultatet aksepteres som det best oppnåeli ge ved frivillig vern av.

Og derfor har Helgesen også sørget for å fått vernet skogområder , hvorav områder er frivillig vernet og områder var offentlig eid skog. Nesten all vernet skog er privateid skog der skogeierne i stedet for å gå til skogindustrien , har fått erstatning fra staten. Evalueringa viser at frivillig vern har redusert konfliktnivået i skogvern betydelig. Prosesskostnadene er redusert, mens erstatningene har økt noe.

Saksbehandlingstida er redusert . Forhandlingsresultatet og erstatningen skal alltid godkjennes av skogeier , og det er skogeier selv som inngår avtale med staten ved Miljødirektoratet. Interessen for ordningen med frivillig vern er økende. Alt arbeid med frivillig vern skjer gjennom forhandlinger med naturvernmyndighetene.

Frivillig vern av skog. Fylkesmannen arbeider med grenser og verneforskrift mens en skogsakkyndig på oppdrag for Miljødirektoratet arbeider med erstatning. Viken Skog bistår eierne i forhandlingsprosessen og står ansvarlig for det pågående arbeidet på . Ved frivillig vern av skog tilbyr skogeierne aktuelle skogarealer for vern. Mindre konflikt og raskere saksbehandlingstid er årsaken til lavere kostnader til frivillig vern.

Grunneierne oversender tilbudet til vedkommende fylkesmann. I tillegg får skogeieren også høyere erstatning. Erfaringene fra innføring av frivillig skogvern er evaluert og får god omtale. Tidligere oppstod flere konflikter og saksbehandlingstiden ble lang og kostnadene høye. Ordningen med frivillig vern har fungert godt.

Sprørsmålet er jo hvilken verdi skogen kommer til å ha for generasjonene etter meg, sier Solbrå. I alt områder er vernet i Opplan og i Hedmark. For å legge til rette for arbeidet med frivillig vern av skog foreslår regjeringen at utdelinger fra selskap med deltakerfastsetting til deltakerne skal være skattefri.

Tjøstøl naturreservat nordøst i Aremark utvides med 2dekar. Det er utbetalt 1millioner kroner i . I erstatning får kommunen 910.

Departementet viser til at med gjeldende erstatningsregler er vern av privateid skog etter markaloven § svært konfliktfylt fordi grunneierne da i hovedsak ikke vil få erstatning. Det legges videre til grunn at vern av privateid skog i all hovedsak vil skje ved frivillig vern – med tilsvarende prosesser overfor . På siste kommunestyremøte ble det fattet vedtak om at Sande kommune inngår avtale med staten om frivillig vern av 6dekar av kommunens skogeiendom i området. Ved vern får en i prinsippet erstattet verdi av langsiktig økonomisk avkastning av skogbruk i området og med lavt trekk for miljøhensyn. Dette skapte frus- trasjon hos alle parter, ikke minst hos skogeierne selv. Det kunne ta både tre og fire år før erstatning ble utbetalt.

I slutten av artikkelen ser vi hvordan. Tretten var frivillig vern , og resten vern på statsgrunn, her-. SKOGVERNETS HISTORIE I NORGE. Stor interesse for frivillig vern. Praksis er at skogvern på privat grunn i Norge i dag i all hovedsak skjer som frivillig skogvern gjennom avtale mellom skogeier og Staten.

I Marka har utfordringene med å få skogeierne til å akseptere vern uten erstatning etter § medført at få områder har blitt vernet etter denne bestemmelsen. Fire områder ble vernet . Interessen for frivillig skogvern har de siste årene økt, og det pågår vernearbeid for et stort antall områder. Det inngår også noe skog eid av Statskog SF. Jeg vil berømme de mange skogeieren som har tilbudt sin skog for .