Man må søke Mattilsynet om overtakelse av besetning. Spesielt er dette viktig dersom man har andre dyr fra før. Beiteareal må også godkjennes av Mattilsynet dersom sauen skal gå ute hele vinteren uten foring. Men du bør absolutt ordne deg et beite til på samme størrelse eller større, for beitet ditt kommer sannsynligvis til å bli ganske så utsatt for snyltere når du har dem der år ut og år inn.
Starter med sau i høst og trenger noen tips fra dere som. Foring av sau innlegg 17.
Flere resultater fra gardsdrift. Du finn også tips og råd om praktisk fôring og holdvurdering av sau som er fasiten på om du fôrar rett. Noen mener også at sauer og vær skal gå sammen hele året. Sauene skal sjøl bestemme tid for paring – og dermed lamming. Avstamming og utvikling.
Villsauen stammer fra en gammel rase som kalles nordeuropeisk korthalesau. Denne igjen rekner man med . Det er i praksis tilgang på grovfôrfiber som begrenser andelen av kraftfôr i rasjonen.
Har sauen tilgang på lyngbeite hele vinteren, så kan en dekke hele vedlikeholdsbehovet med kraftfôr. Eksempel på fôrplan til sau med lite grovfôr: Kg FORMEL Sau Kg FK Havre . Eit eige kapittel handler om fôring av gammalnorsk sau dersom det er naudsynt. Det er avgjerande at ein tek omsyn til denne sauen sitt særpreg om ein skal fôre optimalt. Det mest praktisk retta kapittelet er kring villsauen sin årssyklus. Dette er morosam og nyttig lesnad for alle sauefolk.
Pors er ei plante du kanskje ikkje har høyrt om, eller tenkt særleg over. Her finn ein mykje nyttig informasjon. Det er i grunn litt rart, for planta har lange tradisjonar her til lands, og har gitt namn på både Porsgrunn og fleire stader og vegar rundt om i landet.
Sjølv hadde eg ingen kjennskap til ho, men når Tor anbefalte ho, måtte det prøvast. Regler for kopperinnhold i fôr til sau. Fôring fra innsett til lamming. Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten . I noen nydelige januardager hadde vi den glede av å ha villsauene rett nedenfor stuevinduene!
Villsauen , eller Gammelnorsk sau, som er det offisielle navnet, klarer seg gjennom vinteren uten tilleggsfôring, men å klare seg er ikke det samme som god . Men når man høre om villsau drift i resten av landet,så forbinn man d med saua som klare sæ sjøl,de har lite tilsyn og leve på øyene. Treng energi, protein, vitamin, mineral og vatn kvar dag. Kan få tilført næringsstoffa via ulike fôrslag.
Er ein drøvtyggar med eit sterkt tyggebehov. Tarmane har behov for noko å gjere på. Spyttproduksjon er viktig – buffer i vomma. H i vom går ned ved auka mengde kraftfôr per tildeling. Noen steder kan noen raser av sau – fortrinnsvis de som kalles villsau – gå ute året rundt.
Den mest vanlige driftsformen legger opp til at lamma fødes ca. Etter en gradvis overgang fra innefôring til beite går dyra på innmarksbeite i noen . Kvalitet på lammekjøttproduksjonen i. Klasse 2: Torntappane er mjuke og avrunda og kan berre kjennast som forhøyningar. Tverrutvekstane er og mjukare, men det er framleis mogleg å pressa fingrane under dei.
Sadelen er middels stor med eit lite feittlag. Klasse 3: Torntappane er mjuke og avrunda og knoklane kan berre kjennast ved trykk. Norsk Villsau er varemerket på produkt frå gammalnorsk. Eitt lam gir liten netto, tre lam krev sterkare fôring med kraftfôr. God gjærings- kvalitet på surfôret er med og sikrar høgt grovfôr- opptak.
Klassifisering av grovfôret i ulike kvalitetar etter innhald av energi (FEm), protein (g PBV) og trevlar. I tillegg skal også fôret tilfredsstille sauens . Fôret skal også inneholde nok vitaminer og mineraler. Variasjoner i næringstilgang.