Avkommet kalles normalt kalv, men for noen grupper finnes det også andre benevnelser, eksempelvis hos sauer og geiter. Drøvtygging eller jorting (av norrønt jórtra) er en to-trinns fordøyelsesprosess hos enkelte klovdyr som gjør at de kan utnytte fiber og andre vanskelig tilgjengelige næringsforbindelser i gras og andre plantearter. Prinsippet bak drøvtygging er å la mikrober bryte ned ellers tungt fordøyelig plantemateriale som så går videre til.
Andre drøvtyggere er for eksempel sau , geit, elg, rådyr, hjort og rein. Dyr som tygger drøv, dvs. Også kameldyr tygger drøv, men tarmkanalen deres er bygd . Drøvtyggere , pattedyrunderorden i ordenen partåete klovdyr.
Kua gir melkeprodukter og kjøtt. Fint, da har du sansynligvis lært noe mer om kyr og sauer. Både ulikheter og likheter. Sauen er blitt holdt som husdyr i mange tusen år. Den var lett å temme, den har godt kjøtt, og den har tykk, lett, varm og.
På denne siden kan du lese om, og se bilder av, sauer vi har i Norge. Sauene er drøvtyggere : de gulper opp maten de har spist for å tygge den på nytt. Sau : atfer fôring og stell. Hvordan oppsto drøvtygging. Vi finner drøvtyggere finner vi ku, sau , geit, rådyr, hjort og elg.
Men hest derimot, de nytter på de samme beiteplantene, men har ikke drøvtygging. Så hvordan og hvorfor oppstod drøvtygging ? Den beste forklaringen er at drøvtyggere har oppstått som vern mot rovdyr. Dyrene som beiter i åpne på åpne . Sykdommen smitter ikke til mennesker. Blåtunge rammer i første rekke sau og storfe.
Foto: Berit Djønne, Veterinærinstituttet. Vanlege feilkjelder: Skrivefeil: Sjekk skrivemåten! Søk i feil ordbok: Bruk Begge-knappen! Du finn fleire søkjeråd og litt om ordtilfanget her: Kvifor får eg ikkje . Dette brukes ikke i norsk landbruk, men også her øker produksjonspresset i husdyrholdet. Broilerproduksjon er lite dyrevennlig, med krav om rasktvoksende raser . Norsk landbruk står for prosent av klimagassutslippene i Norge.
Utslipp fra drøvtyggere som ku og sau står for brorparten av dem, likevel er ikke kua og sauen Norges klimaverstinger. Ser man isolert på drøvtyggernes utslipp av metangasser, kan det . Ku, sau og geit samt hjort, elg og reinsdyr er alle drøvtyggere og har stort sett like tannsett. De har fire fortenner i underkjeve, men den siste er en omdannet hjørnetann. I overkjeve er det ingen fortenner, bare en hornplate som underkjeves fortenner biter mot.
Det er tre molarer og tre premolarer. Den domestiserte sauen heter egentlig tamsau, men kalles vanligvis bare sau. Også ordene får og småfe blir brukt. De er rolige og lite aggressive, og lever under naturlige forhold i . Sauer er planteetende drøvtyggere , akkurat som kua.
Anbefales til sau der det er fare for kopperforgiftning. Kan også brukes til storfe, geit, hest og vilt. Steinen kan brukes på innefôring og beite. Skal derfor henges høyt på beite.
Denne steinen må ikke legges ut til sau. Metan er i hovedsak et resultat av gjæringsprosessen i vommen til drøvtyggere og påvirkes i stor grad av hva dyrene spiser. Metangassene kommer ut med både fis og rap, men mesteparten kommer opp med rapen, sier forsker Vibeke Lind. Hun er initiativtaker til forskningen på metangassutslipp fra sau.
Slår man opp i kryssordboka får man 2treff på ordet drøvtygger. At sau , elg, hjort, ku og geit er synonymer er noe de fleste ikke vil ha noen problemer med å fatte. Det blir kanskje verre for oss vanlige tyggistyggende når man må begynne å forholde seg til begrep som hin gaur, nuv, hærk og bagg.
Hos drøvtyggere produseres vitamin Bav vommikrober i tilstrekkelige mengder når de har tilgang på kobolt. I motsetning til de øvrige B-vitaminene, kan vitamin Blagres i lever. Hvis fôret inneholder for lite kobolt eller .