Mange av disse dyrene blir aldri funnet og dødsårsaken er dermed vanskelig å fastsette. Problemet er at media og alle andre tar for gitt at rovvilt er den faktiske dødsårsak bak de erstattede sauene, eller enda verre: At rovvilt står bak alle tapene som saueeierne melder inn, sier Kvebæk. Hva med de sauene som dør av fluelarver? Skal vi gjeninnføre DDT og sprøyte Norge fra fly?
Det er kun snakk om timer før et sauekadaver er plukket fra hverandre, delt i biter og fraktet bort, hvorpå dødsårsak blir umulig å dokumentere.
Sau og rovdyr kolliderer like mye i media som de gjør i utmarka. Mediene overflommes av feilaktig informasjon om tapstall og tapsårsaker. La oss derfor bidra med litt . I fjor ble det registrert rekordmange ulver i Norge. Likevel blir stadig færre sauer drept av ulv, og antall søknader om erstatning for rovdyrtap går ned.
Tap av sau og rein på utmarksbeite kan ha mange årsaker. Ofte er det umulig å fastslå dødsårsak , enten fordi man ikke finner kadaveret eller fordi man finner det for seint.
I enkelte områder er mørketapene svært store. Bruk av mortalitetssendere, eller såkalte dødsvarslere, gjør det mulig å lokalisere . Lungebetennelse er svært vanlig hos norske sauer. I beitesesongen er andre vanlige dødsårsaker ro- vdyrangrep, planteforgiftninger, sykdom, skader og ulykker.
Parasitter er dessuten et vanlig prob- lem, blant annet på grunn av høyt antall beitedyr og gjenbruk av samme beiter år etter år. I Rennebu var halvparten av de påviste skadene forvoldt av jerv, . Norsk sau – og geitalslag sier de prøver å gjøre noe med sykdommer som rammer sauer og lam, blant annet ved forskning. En del av bøndene har også tilsyn med buskapen i utmarka en gang i uke.
Mer er det ikke økonomi til. Organisasjonen Våre Rovdyr sier dette er alt for lite. Dette viser det vi i mange . Trudde du det var rovdyra bjørn, ulv, jerv og gaupe som tek livet av flest sau kvart einaste år? Noen av de undersøkte sauene som har ukjent dødsårsak er funnet i områder og i samme tidsperiode som det er påviste tap til rovvilt og dette er vektlagt ved . Det betyr at sau dør hver eneste. En vanlig dødsårsak for sau på utmarksbeite er ryggvelt.
Sauen velter på ryggen, og blir liggende.
Den klarer ikke å reise seg opp igjen. Antallet erstattede sau er nesten halvert den siste tiårsperioden. Kilde Direktoratet for naturforvaltning. Nedenfor er det kart over.
Når alle dødsårsaker inkluderes, tapes årlig rundt 4–prosent av all sau på utmarksbeite, men tapstallene varierer mye mellom de ulike regionene i landet. Tapstall i en region kan også svinge fra år til år, gjerne grunnet klimatiske forhol som f. Et viktig ledd i dette arbeidet er å undersøke døde og skadde dyr ved mistanke om at rovvilt har vært på ferde. Statens naturoppsyn (SNO), som er Miljødirektoratets feltapparat, blir gjennom beitesesongen tilkalt ved funn av skadet eller drept sau.