Rasen har vært omtalt så langt tilbake som år 878. Den var opprinnelig utviklet som trekkdyr, noe som resulterte i at rasen er stor av vekst med mye muskler, spesielt i rygg og lår. Gjennom semintjenesten (Geno) har den lenge . Dette sammen med godt lynne og god funksjonalitet gjør Charolais til et sikkert valg for framtidig storfekjøttproduksjon. Rasens suverene egenskaper gjør seg også gjeldende i krysning med andre raser.
Kjøttfe bør brukes på kyr som ikke prioriteres til eget påsett.
Intensive raser, som Limousin, Simmental og Charolais , kan brukes i de tilfellene hvor en ønsker kalver som vokser raskt og som gir store slakt. Skal den gode tilveksten som disse rasene har utnyttes godt, forlanger det god fôring. Typiske mjølkekurasar og kombinasjonsrasar (t.d. Ayrshire, Holstein, Simmental) treng om lag. Angus, Herefor Charolais og Limousin medan krysningar hamnar i mellom, og dette er det teke omsyn til i . Når det gjelder tilvekst så er Charolais , Blonde, Simmental de beste rasene.
Faktisk, når jeg sammenligner tall fra vår Herefordbesetning med Limousine (tall fra testdysdjonen på Staur), så ligger våre dyr fullt på høyde med Limousinen. Men på klassifiseringen så scorer limousinen litt høyere. Hvilken kjøttferase er best i forhold til krysning med.
Kalvingsalder kvige innlegg 24.
Flere resultater fra gardsdrift. Teknologi og industri › Landbruk › Husdyr › Storfe Bufret Lignende 15. Kjøttfe , storferaser som avles spesielt for kjøttproduksjon.
Typisk for kjøttferasene er rask tilvekst, god muskelsetting og god kjøttkvalitet. De viktigste rasene er herefor charolais , aberdeen angus, limousin og . Og det samme gjelder for rasen. Geografiske ligger dette området omlag midt i Frankrike. Charolais er et kjøttfe med opprinnelse eller utspring i området Charolais -Brionnais i Burgund. Men kjøttfe som charolais og hereford er bedre tilpasset et liv i norsk skog enn den tradisjonsrike hvite ullsauen.
Dette er solide dyr som tar seg veldig godt fram i norsk skog. Mye terreng som regnes som dårlig sauebeite, passer godt for disse dyra, forteller forskeren. Storfeet spiser ikke bare gress som sauen, men rydder i . Fenotypteststasjonen på Staur er Norges eneste testingstasjon for kjøttfe. Ligger i Stange kommune.
Starter testen første torsdag etter 2dagers alder.