Forskere håper at stamcellene kan brukes til å kurere stadig flere sykdommer og til å lage nye organer. Men forskning på slike celler har vært omstridt i flere tiår. Dette er en viktig årsak til at stamceller er så etisk omstridt og mye diskutert. Nyere forskning på omprogrammering av for eksempel hudceller gir nytt . Forskere har vist at pluripotente stamceller fra blastocyster kan brukes til å kurere symptomer av sykdommen Parkinsons hos rotter.
Alzheimers-, hjerteinfarkt-, slag – og type 1-diabetespasienter er noen av de pasientgruppene forskerne håper de kan hjelpe med stamceller.
For: – En lovende forskningsstrategi for moderne kreftbehandling og kreftforskning er basert på bruk av stamceller frembrakt ved terapeutisk kloning. Forskerne håper også at stamceller kan brukes til å . Også denne forskningen rommer etiske problemer som bør stilles under kontinuerlig debatt. Vi er imidlertid nødt til også i Norge i våre mest fremstående forskningsmiljøer å . Det moralske dilemmaet som voldte feltet mest hodebry i stamcelleforskningen de første årene, handlet om forskning på overtallige befruktede egg fra assistert befruktning. Var det greit å bruke dem til å lage embryonale stamceller og dermed ødelegge det befruktede egget?
På grunn av folks ulike verdisyn er dette et . Denne enestående egenskapen betyr at disse cellene, dersom man har kontroll over dem, i fremtiden kan brukes til å behandle en lang rekke tilstander – fra skallethet til ryggmargsskader – ved å erstatte skadete eller syke celler.
Etter som forskerne lærer mer om stamcellene , får forskerne også bedre innsikt i hvordan . Mange har håp om at bruk av stamceller skal føre til behandling for alvorlege sjukdomar. Men enno er dette noko som er på forskingsstadiet. Eller kan vi bruke det i medisinsk forskning? Utsiktene til å kunne kurere mennesker for alvorlige sykdommer, avkrever oss svar på om det er tillatelig å høste stamceller fra befruktede egg eller fostre.
Stamceller sørgjer for å stadig fornye kroppen vår. Her er noen eksempler, basert på tilgjengelig faglitteratur. Studier og bruk av adulte stamceller er etisk uproblematisk.
Lovgivningen er for tiden under revisjon, og den etiske debatten avdekker en rekke ulike . Forskning på og bruk av stamceller gjør stadig store fremskritt. Aktuelt i foreningen – Rådet for legeetikk mener at et forbud mot forskning på embryonale stamceller vil være inkonsekvent og direkte uetisk hvis vi ønsker å benytte oss av de behandlingsmetodene som utvikles gjennom slik forskning. Pasienter med skadet brusk i ledd kan for eksempel få laget nye ledd- overflater med brusk. Man prøver også å lage nye organer og kroppsdeler, som hud og beinbiter, med stamceller. Slik kan vi få mulighet til å behandle sykdommer og tilstander som det i . Både embryonale stamceller og somatiske stamceller hos menneske er blitt gjenstand for atskillig forskning som tar sikte på å bruke stamcellene til reparasjon av skader eller sykdom.
Embryonale stamceller er i denne forbindelsen av størst interesse, fordi de er pluripotente, og fordi de kan etableres som . Mange stiller også etiske spørsmål ved denne type forskning.
Gjennomgangen fra arbeidsgruppen viser at man i lang tid har benyttet stamceller til ulike medisinske formål både innenlands og i utlandet, og at lovreguleringen innenfor dette området ikke er utfyllende. Bruk av celler og vev fra aborterte fostre er i dag ikke lovregulert, mens det er forbud mot forskning på befruktede egg og . I Oslo jobber forskere også med å produsere brusk basert på stamceller. Brusk er et enkelt vev, men geometrien er en utfordring.
Skal man lage brusk som kan benyttes i et kneled må den ha en form som passer til individets kne. En måte å gjøre dette på kan bli å bruke en 3D-printer til å lage en struktur . Sunniva forteller at hun først fattet interesse for lagring av stamceller.