Beiterett i utmark kan ha forskjellige rettslige grunnlag. Man kan inneha en beiterett fordi man eier grunnen selv, noe som vil si at retten er en funksjon av grunneierretten, eller man kan ha en beiterett på annen manns eiendom. Den vil da bestå i en begrenset rett (servitutt) over annen manns grunn.
Norsk landbruk har i årtusener vært utmarksbasert, noe som har vært med på å forme landskapet slik vi ser det i dag fra kystlyngheier til setervoller. Dette er med på å opprettholde . Som grunneigar har ein rett til å nytte beite i utmark der ein er eigar eller har beiterett.
Særleg i låglandet kan vere vanskar knytt til dette, då det ofte er manglande gjerdehald mellom utmarka og innmarka hos andre grunneigarar. Som hovudregel har alle rett til å setje opp gjerde mot naboen, men gjerdehald mellom kvar . Gard utan beiterett var verdilaus. Alle” bruk har ein beiterett. Kan ha beiterett utan å vera grunneigar.
Avgrensa i størrelse og rom, men ikkje i tid: – rett til å sleppe eit visst antall dyr. Mange lover, hovudlova Beiteloven (Lov om beiting i utmark ) . Kort sagt er det slik at den frie ferdselsretten som gjelder for mennesker i utmark , ikke gjelder for dyr på beite. Akkurat som du kan betale eg for å få en beiterett i utmarken min, kan du også betale meg for å få en veirett over eiendommen min.
Om du synes ordene blir for vanskelige for deg, . Sjekk med landbrukskontoret . Flere resultater fra gardsdrift. Bufret Målet er at nettsidene skal vere ein kunnskapsbase og eit informasjonsverktøy til nytte for alle brukarar av utmarka. Det blir gjeve ei oversikt over lovverket som regulerer bruksrettslege tilhøve i utmark og ei omtale av generelle juridiske . Den som har beiterett og som vert råka av forbodet i denne paragrafen, kan krevja retten sin avløyst av jordskifteretten.
Til avløysing skal det leggjast ut kulturbeite eller annan mark som er skikka til beite eller til opparbeiding av kulturbeite. Der fleire har beiterett , bør rettane avløysast ved oppretting av fellesseter eller andre . Ser landbruksministeren det uheldige i at husdyrbeite i utmarka i dag går tilbake delvis som en følge av at det øyensynlig ikke gjelder en allmenn beiterett i utmark , og vil han i tilfelle ta initiativ for å få utredet mulige positive og negative sider ved en lovendring som kan sikre en allmenn beiterett i utmark ? Ikke bare et stykke land. Ofte komplekse konstruksjoner. Avtaler, hev sedvane eller alders tids bruk . Tidligere beitet alle grassetende husdyr i skog, fjell og annen utmark. Utmarksbeite er fortsatt nyttet av sau og tamrein.
Det var beiterett i utmark , rett til å ta brensel i skogen på fastsette vilkår, og i somme tilfelle rett til utslåttar i utmark. Storleiken på plassen kunne nok veksle mykje. Tilgangen på jord var avgjerande her.
Bakgrunnen er at beite skal kunne foregå over store sammenhengende utmarks -områder.
Landbrukseiendommer har en egen plikt til gjerding mot utmark. Klima- og miljødepartementet foreslår endringer i bestemmelsen om skadefelling av kongeørn. Forslaget gjelder en midlertidig forsøksordning i to prosjektområder på Fosen og i Troms. USS vil inngi høringsuttalelse innen fristen. Sistnevnte kan bero på avtaler, hev sedvane eller alders tids bruk.
Eksisterar det ein lov om kven som er grunneigar i skogen? I strøket mitt har felles beiterett blitt omtalt som felles mark og felles grunn. Men det er umogleg at grunnen på dei ulike skogteigane er eigd i felleskap.
Kategori: Skogressurser. Kva fallgruver bør ein unngå? Gjerding og forebyggjande tiltak m. Utfordringar med gjerdehald med stadig fleire bruk utan husdyr og meir .