På annen manns grunn kan man ha beiterett på grunnlag av avtaler, hevd , sedvane eller alders tids bruk. Alle forhold som er knyttet til hevd av eiendom er regulert i hevdslova. I lovens § finnes bestemmelser om brukshev og vanligvis gjelder reglene om eiendomshevd i §§ 2-tilsvarende. Man kan også ha beiterett i en . Kravet til brukskontinuitet er noe lempeligere ved alders tids bruk enn ved hevd.
Hevdsloven fastslår at hevdstiden er år, og krever at. Skal man vinne hevd på en slik rett, må bruken vedvare minst år. Annerledes stiller det seg . Begrepene beiterett , streifbeiterett og seterrett. Hvor finner man opplysninger om hvem som har beiterett ? Presentasjon av problemstillingene. Ekspropriasjon, deling av eiendommer mv.
Er beieretten deriot ervervet ved hevd , og gjelder en annen manns private bruk, kan det være at den er bortfalt grunnet manglende bruk – eieren av eiendommen har frihevdet beiteretten. Eieren må i tilfelleha sittet med eiendommen i år, uvitende om beiteretten. Dette innlegget har blitt redigert av NgZ: . Bakgrunnen er at beite skal kunne foregå over store sammenhengende utmarks-områder. Har det i et slikt område bare vært drevet beitebruk, vil beitebruken ikke gi grunnlag for hevd av eiendomsrett, men den kan gi grunnlag for hevd av beiterett. Bruken må ha vært utøvd i aktsom god tro.
Brukeren må ikke ha visst, eller burde ha visst at området var eid av andre, for eksempel naboen eller . Dersom det er den som allerede har eiendomsretten eller en mer omfattende rettighet som mothevder, kalles det selvstendig mothevd. Har bruken vært eksklusiv, er andre nå utelukket fra å bruke tingen. Dersom man er den eneste som har drevet med beiting i et område, kan ingen andre drive med beiting i dette området.
Men grunneieren kan benytte området slik han ønsker, så lenge det ikke stenger for beiteretten. Hevderen må også finne seg i at hans . Grunnlaget for beiteretten er eiendomsretten. Dette gjelder enten eiendommen er i eneeie eller sameie. I tillegg kan andre enn eierne ha beiterett ut fra avtaler, hevd eller ved ”alders tids bruk”.
Beiteretten er en del av den totale eiendomsretten. I senere tid har det også dukket opp noe som blir kalt for streifbeite. En annen mer vanlig benevnelse er Bruksrettigheter. Typiske eksempler på vanlige rettigheter er for eksempel veirett, hugstrett, beiterett og så videre.
Eiendom A har rett til å hugge skog i eiendom B` s . Fast eiendoms rettsforhold. Studenten skal ha god kunnskap om bl. Registrering av eiendomsrett og begrensede rettigheter i fast eiendom. Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med . Beiteloven bestemmer ikke hvor dyr kan beite. Kan seiast opp etter år.
Ved jordskifte: Nytt krav om jordskifte etter år. Ved gjerdeskjøn: etter år. Aktuelle proble♢ geiter. Problemstilling for denne oppgaven vil være å undersøke hvordan reglene om hevd og alders tids bruk bør anvendes ved avklaring av beiterettigheter internt i reindriften, herunder også fastlegging av beiterettsgrenser.
Sistnevnte kan bero på avtaler, hevd , sedvane eller alders tids bruk. Dette har vært krevende og mange grunneiere ønsker ikke å slippe til beitebrukere som ikke har beiterett i området. De er redde for skader på skogen og at tømmerinntektene skal gå nedover, samt at beitebrukeren over tid kan påberope seg beiterett gjennom hevd , . Dersom en leier et bruk med beiterett , vil en nok kunne slippe dyr i området.
Det og leie kun beiteretten tror jeg er meget tvilsomt. Som nevnt her bør beitrett være tinglyst. Det kan imidlertid kreves hevd dersom en har beitet i området i minst år.
På egen grunn er beiteretten generelt sett bundet til grunnretten.