På vårbeitet kan støttefôringa gå føre seg frå kraftfôrautomat eller på eit areal der berre lamma får tilgang (kryp-fôring). Sambeiting med storfe og sau reduserer smittepresset av innvortes parasittar og beitet blir betre utnytta. Støttefôring av trillinglam på vårbeite.
Hvor mye areal må man regne i fjøset pr sau ? Hvor stort areal av beite må man regne pr sau må man regne? Kulturbeite areal per sau ? Jeg har mange spørmål, men jeg beynner . Flere resultater fra gardsdrift. Konvensjonelt regelverk. Plass per dyr innendørs.
Når omleggingen av husdyrholdet på en driftsenhet starter, skal derfor alt areal som skal brukes til fôrpro- duksjon, ha status som økologisk eller karens. Kommunen kan ha egne vedtekter for blant annet beiteti båndtvang og forbud mot enkelte gjerdetyper. Reglene som gjelder kan derfor være ulike fra kommune til kommune.
Etter friluftsloven § er utmark alt som ikke er innmark, hvilket vil si at alt udyrket og ikke bebygd areal , iflg. Innmark i stedet for i utmark. Ved overgang fra tradisjonelt sauehold i utmarka til full eller delvis innmarksbeiting er det en hovedutfordring å finne en optimal balanse mellom arealgrunnlaget og dyretall. Når en ser bort fra vår- og høstbeiting på innmarka, har sau på permanent innmarksbeite ca. Slaktelam på sluttfôring på haustbeite.
Søye med lam på fulldyrka heimebeite gjennom sommaren. Beitebruk for kjøttproduksjon. Italiensk raigrasbeite Sæter fagsenter . Kor mange dyr som kan gå i eit utmarksområde er heilt avhengig av naturvilkåra på staden og kva mål ein har med beite – bruken. Halde riktig beite- trykk er viktig. Blir beitetrykket for høgt må dyra eta mindre næringsrike planter og tilveksten går ned.
For lågt dyretal kan gje. Næringsbehov og krav til beite. Arealkrav til ulike type beite. Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk. Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig ? Godt fôr-høgt grovfôropptak.
Når sauene går på talle, er det nødvendig med cirka mper sau for at tallen skal fungere. Holder til beite og vinterfôr. Noe areal blir ikke beitet på våren – høstes ! Høsten krever dobbelt areal. Ikke samme arealet høstes første og andre gang.
Norsk landbruksrådgiving Innlandet. Saueflokken er synkronisert, dvs. Forsøk utført på Universitetet for miljø- og biovitenskap har også vist at liggetiden til sau økte betraktelig ved arealøkning på liggeplassen fra – 75mper dyr. Tilgjengelig areal av ”liggeplasskvalitet” bør være minst 8mper sau. Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit, og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov.
Har en talle, og god plass i fjøset fra før er dette en stor fordel for å møte kravet om fast liggeareal og arealkrav på mper sau ved økologisk drift. Forskriften gjelder for hold av og aktivitet i forhold til sau og geit. Småskriftet omhandler ulike sider ved sauehold som er spesielt for øko- logisk drift. Utfordringene for økologisk sauehold . Et EU-regulativ setter slike krav også for småfe i økologisk produksjon, noe Norge har fulgt opp i sitt regelverk for økologisk landbruk.
Dette betyr at alle norske saueholdere som driver . Forskningen til stipendiat Grete H. Jørgensen ved UMB viser at sauer generelt vil ha større plass og at avstanden mellom individer faktisk er mindre blant. Et forsøk der sauenes areal ble økt ved å tilby dem et uteareal, viste at sauene benyttet dette i stor grad og at værforholdene i liten grad påvirket . Nyttbart utmarksbeiteareal er areal der ein kan rekne med at dyr tek fôr av betydning for tilvekst i frå. Dette kan ein gjere ved å venne lamma på kraftfôr alt i lammegøymet inne eller kraftfôrautomat på eit areal der berre lamma får tilgang. Ein periode før avvenning har lamma behov for betre beite enn søyene. Villsau og kvit sau har tildels forskjellig beitemønster og utfyller hverandre.
Det er ikke kjent at dette. På steder med blandet beiteareal må man regne mer areal pr.