Med det arealgrunnlaget kunne du sikkert hatt 3vinterfora sau. Du bør nok koma opp i rundt 1viterfora. Hvor mange rundballer pr dyr innlegg 11. Forenhet pr vinterfora sau pr daa innlegg 26.
Flere resultater fra gardsdrift.
I tallefjøs er vanleg areal pr sau 5 . Kostnadsoverslag ex mva. Forutsetningen for tallene er 1vinterfôra sau , m bingedybde der ikke elementstørrelser setter andre minstemål. Priser innhentet fra en tilfeldig norsk forhandler.
Holder til beite og vinterfôr. Noe areal blir ikke beitet på våren – høstes ! Høsten krever dobbelt areal.
Ikke samme arealet høstes første og andre gang. Norsk landbruksrådgiving Innlandet. Slaktelam på sluttfôring på haustbeite. Søye med lam på fulldyrka heimebeite gjennom sommaren. Saueholdet fordelt på besetningsstørrelser.
Enheter med vinterfora sau Vinterfora sau. Ressursene på gården i form av areal , bygninger,. HVILKE MÅLTALL SKAL VI PRIORITERE? Bygdenært verdifullt kulturlandskap ( kr. pr. da).
Beite av verdifullt landskap i fjellet ( kr. pr. Da). Organisert beitebruk( kr. pr. Sau) . FEm i løpet av 1dager på sommerbeite. Arealkravet blir med dette totalt 1daa eller daa pr.
I tillegg må en regne en del vraking av fôr, slik at arealet dermed . Anbefalt areal i konvensjonell drift er – mpr dyr. Kravet om mpr dyr og kravet om fast liggeareal som stilles til økologisk sauehold vil for mange.
I de fleste norske sauebesetninger holdes sauene i binger med et totalareal på under kvadratmeter per dyr og uten fast golv på liggearealet. Et forsøk der sauenes areal ble økt ved å tilby dem et uteareal, viste at sauene benyttet dette i stor grad og at værforholdene i liten grad påvirket sauenes bruk av . En økning i besetingen vil ikke nødvendigvis gi høyere inntekt, fordi større besetning krever økt grovfôrareal , og mer areal fører til at avstanden fra gardens sentrum til grovfôrarealet oftest . Harmoniseringen gjelder også for beregning av tilskuddsberettiget grovfôrareal og avløsertilskudd ferie og fritid. Søylediagrammet viser antall voksne sau (1år) per 1. Det er spesielt i Vestlandsfylkene fra Rogaland i sør til Møre og Romsdal i nor samt fylkene Opplan Sør-Trøndelag og Nordland vi har de største andelene av norsk saueproduksjon. Over prosent av sauebestanden befinner . Hvis du har en gård som er berettiget tilskud så utløser det blant annet arealtilskudd , avløsertilskud dyretilskud SMIL-midler, det er ganske mye å søke. Man kan ha vinterfôra sauer uten å levere ett eneste slakta lam, hevder Refve.
Videre får han kulturland-. Bruksrettsytingar blir gjeve opp til ei arealgrense på maks. Arealregler i Husbanken for beregna areal (BA) er definert soAreal innenfor.
Kombinert smågris- og slaktegrisprod. Dovrefjell Nasjonalpark. Norges største sauekommune. Kor mange dyr som kan gå i eit utmarksområde er heilt avhengig av naturvilkåra på staden og kva mål ein har med beite – bruken.
Halde riktig beite- trykk er viktig. Blir beitetrykket for høgt må dyra eta mindre næringsrike planter og tilveksten går ned. For lågt dyretal kan gje.